Norway
United Kingdom
Spain
Germany
France
China
Japan

Innen 2050 vil verdens befolkning sannsynligvis være på ni milliarder mennesker, en tredel mer enn ved tusenårsskiftet. Fordi mer enn én milliard mennesker allerede er underernærte, må verden produsere dobbelt så mye mat i 2050 som i 2010 for å dekke behovene. Potensialet for vekst er til vanns, og ikke til lands: Om lag 70 prosent av jordkloden er dekket av vann, men under fem prosent av verdens matproduksjon skjer i havet. Ikke rart vi mener at fremtiden ligger i havet.

Laks er trygg mat

Laks er trygg mat

Generelt sett inneholder fisk de næringsstoffene mennesket trenger i et sunt og variert kosthold og norsk oppdrettslaks er i denne sammenheng vurdert som sunn og trygg mat. Dette er konklusjoner gitt av norske og internasjonale miljøer innenfor rådgivning om kosthold og basert på løpende årlige analyseserier. Laks representerer en god proteinkilde, inneholder en rekke meget viktige vitaminer for vekst og utvikling hos mennesket, mikronæringsstoffer som selen og jod, og har behovsdekkende doser av flerumettede omega-3 fettsyrer som er vitenskapelig bevist å ha gunstig virkning på økt motstand mot hjerte- og karsykdommer hos mennesker. Omega-3 fettsyrene EPA og DHA er også antatt å være viktig for utviklingen av hjernen hos barn.

Som all mat kan også oppdrettsfisk inneholde små mengder uønskede forbindelser. Fiskefôr består blant annet av marint råstoff. Dette råstoffet kan inneholde små mengder av uønskede fremmedstoffer som dioksiner, PCB og tungmetaller. Små restmengder av disse stoffene kan vi finne igjen i fisken. Råstoffet til fôret og fisken er av myndighetene underlagt kontinuerlig overvåkning og testprogrammer på disse stoffene og trenden er at mengdene uønskede stoffer avtar fra år til år gjennom strengere råvarespesifikasjoner og forbedrede renseteknologier. Risikoen for skader av miljøgifter som følge av konsum av oppdrettslaks vurderes som svært liten.

Laks er sunt

Laks er sunt

Verdiene av uønskede stoffer som er funnet i lakseproduktene er veldig lave og ligger langt under både norske og internasjonale grenseverdier for anbefalt daglig konsum. Totalt sett overgår de positive helseeffektene ved å spise fet fisk de negative i så stort monn at Helsedirektoratet anbefaler fet fisk til middag 2-3 ganger per uke i tillegg til konsum av påleggsprodukter. Minimum 200 g av fisken som anbefales spist i uken bær være fet fisk, og oppdrettslaks er et godt alternativ i så måte.

I tillegg til Mattilsynets overvåkingsprogram av fremmedstoffer i fisken gjennomfører NRS tilsvarende målinger på egen fisk.

Antibiotika brukes uhyre sjeldent i norsk oppdrettsnæring og kun i de tilfellene hvor veterinæren finner det helt påkrevet. Som oppdretter er vi pålagt å behandle fisken hvis den blir syk. Oppdrettslaks blir sjelden syk på grunn av gode vaksiner som bidrar til at bruken av antibiotika er minimal i Norge og redusert med 99 % siden 1987. Det er kun godkjente veterinærer som kan diagnostisere sykdom og skrive ut medikamenter til fisk i Norge. Etter en antibiotikakur (eller annen medikamentell behandling) er fisken underlagt en karanteneperiode fastlagt av myndighetene. Det er ikke mulig å slakte eller få eksporttillatelse på fisk som er i karantene.

De årlige testprogrammene som utføres av Mattilsynet og deres laboratorium (NIFES) har aldri funnet rester av legemidler over fastsatte grenseverdier i norsk oppdrettslaks.

Trygt fiskefor

Trygt fiskefor

Fiskefôret som laksen får er tilpasset de behov den har i de ulike livsfaser den gjennomlever. Råvarene til fôret kjøpes inn etter strenge spesifikasjonskrav når det gjelder næringsinnhold og uønskede fremmedstoffer. Som oppdretter vet vi til enhver tid hva fôret fisken har fått inneholder og opprinnelsen til de råvarene fôret er produsert av. Fôrets innhold blir jevnlig kontrollert, også av myndighetene.

Formål
Næringsbukta
Ytre Lavollsfjord
Finnvika
Kokelv
Lille Kvalfjord
Store Kufjord
Ytre Jøvika

Grønne konsesjoner har som formål å redusere miljøutfordringene med rømming av oppdrettsfisk og spredning av lakselus. De grønne konsesjonene skal stimulere til å realisere nye teknologiske løsninger eller driftsmåter som legger til rette for å redusere miljøutfordringene med rømming av oppdrettsfisk og spredning av lakselus. Det følger også strengere lakseluskrav med konsesjonene gjennom at det skal være færre enn 0,25 voksene hunnlus og at denne grensen skal holdes med bruk av maksimalt 3 medikamentelle behandlinger mot lakselus per produksjonssyklus.

Det følger spesifikke vilkår til de grønne tiltalelsene. For NRS er det blant annet skal brukes smolt over 100 gram,  luseskjørt, rensefisk, nottype og steril/ triploid fisk. Med triploid fisk mens fisk som har et kromosomsett mer enn diploid fisk som er normalt og fisken er da steril. Triploidisering er en akseptert, og foreløpig også den eneste praktisk tilgjengelige metoden for å sterilisere oppdrettsfisk.

SWIM-rapport uttak 12. juli 2017
Det ble gjennomført velferdsundersøkelser (SWIM 1.1) på samtlige fire triploide merder på Næringsbukta den 12. juli samt på to diploide referansemerder på nabolokaliteten Klubben fra samme smoltleverandør og fiskegruppe.Det ble tatt ut 40 fisk fra hver merd, totalt 240 individer ble undersøkt i henhold til SWIM 1.1.Den parameteren med mest anmerkninger var underkjevedeformiteter. I begge diploide merder var det kun normale underkjever, mens det var betydelig større forandringer på den triploide fisken. Merd 5 skilte seg mest ut med et innslag av forandrede underkjever på 40 %. Av de 40 % med forandringer utgjorde grad 3 og 4 hele 75 %. De øvrige tre triploide merdene hadde et innslag på henholdsvis 17, 17 og 22 %.Det var svært lite hudforandringer på alle 6 merder. Ingen fisk hadde sår. Det var kun risttap og helede sår å finne.Ikke uvanlig var det finneforandringer på de fleste av de undersøkte fiskene og her var det slik at den triploide fisken hadde stort sett bedre finnekvalitet enn den diploide.



Uttak gjort av MarinHelse og SWIM vurdering utført Havforskningsinstituttet


YTRE LAVOLLSFJORD

Delrapport 1 – 25.08.2014

Dette er første rapport fra oppfølgingen av triploid fisk satt ut på lokaliteten Ytre Lavollsfjord i Troms fylke. Fisken ble satt i sjøen den 18. juli 2014. Det aktuelle utsettet utgjorde kun knappe 40 000 fisk og hadde ved utsett en snittvekt på 108 gram. 

Fiske ble undersøkt på vanlig måte og ingen tegn til avvik fra det normale kunne konstateres. Det var ingen spesielle ytre eller indre forandringer som ble konstatert og fisken ble dokumentert å være i smoltvinduet ved besøket.

Delrapport 2

Uttak 10.11.2014

Det lyktes oss da ikke å ta ut mer enn 50 fisk fra hver av de to merdene som var plukket ut. Dette dels på grunn av dårlig vær, men også på grunn av at fisken stod svært dypt i merdene. Det ble ved dette besøket konstatert et innslag av kjevedeformiteter på 8 % av den triploide fisken.

SWIM-vurderinger:

Det ble undersøkt 50 fisk per ploidi. Gjennomsnittsvekten for den triploide fisken var 656 gram og 204 gram for den diploide. Den diploide fisken (score 0,5) hadde mye lavere SWIM score enn den triploide (score 0,8) ved dette uttaket. Dette skyldes at det var mye fisk med lav kondisjonsfaktor i den diploide gruppen. 40 % av den diploide fisken hadde kondisjonsfaktor under 0,9, mens 2 % av den triploide fisken hadde dette. Åpne sår ble kun observert hos den diploide fisken (8%), ellers var skinnskadene hovedsakelig skjelltap.

Delrapport 3

Uttak 03.03. 2015

Det ble under besøket tatt ut 100 fisk  fra diploide referansemerden. I merd som har den triploide fisken fikk etter flere timers forsøk kun tatt ut 50 fisk. Det mest iøyenfallende funnet under dagens besøk var de tidligere observerte kjevedeformitetene som ved denne runden hadde utviklet seg ytterligere. Et noe overraskende tilleggsfunn var at det i referansemerden ble konstatert et innslag av ryggradsdeformiteter hvor det så ut til at ryggraden var sammentrykt i bakre tredjedel av fisken. Det var 13 % innslag av dette avviket på de 50 individene som ble undersøkt.

SWIM-vurderinger:

Det ble undersøkt 100 diploide og 50 triploide fisk. Gjennomsnittsvekten var 1053 gram for den triploide fisken og 518 gram for den diploide. Fiskegruppen hadde lik SWIM score (begge score 0,9). Det som gav redusert score var sår i kjeven, lav kondisjonsfaktor, finneskader, skinnskader og kjevedeformasjoner. Den diploide gruppen hadde mest fisk med lav kondisjonsfaktor og skinnskader, mens den triploide gruppen hadde mest fisk med finneskader og underkjevedeformasjoner. 4 % av den diploide fisken hadde kondisjonsfaktor under 0,9, mens 2 % av triploidene hadde dette. 9 % av den diploide fisken hadde sår, mens 8 % av den triploide fisken hadde dette. Ingen av de diploide fiskene hadde underkjevedeformasjoner, mens 24 % av triploidene hadde dette. 12 % av triploidene hadde tydelig deformert underkjeve, og 2% hadde sterkt deformert underkjeve.

Delrapport 4

Uttak 11. september 2015.

Siden forrige utta hadde fisken vært igjennom en god vekstfase. Dødeligheten var lav på begge merder. Det ble tidligere på høsten rapportert om at man hadde sett fisk med underkjevedeformiteter på kameraet som benyttes under fôring.

I merden med den triploide fisken var det tydelig ut fra registreringene at andelen fisk med underkjevdeformiteter hadde økt samtidig som alvorlighetsgraden også var større enn ved tidligere uttak. Dette indikerer altså at tilstanden ble forverret i denne perioden med hurtig vekst. Det ble registrert underkjevedeformiteter på 58 % av fiskene og hele 34 % av disse hadde grad 4, sterk eller ekstrem deformitet av underkjeven.

Kommentar: Det vurderes som sannsynlig at årsak til deformiteter skyldes at fisken ikke hadde fått fosforanriket fôr i settefiskfasen.

SWIM-vurderinger

Det ble undersøkt 100 diploide (2051 gram) og 100 triploide (2378 gram) fisk. Den diploide (score 0,8) gruppen hadde bedre SWIM score enn den triploide (score 0,7). Det som gav redusert score hos den triploide fisken var individer med lav kondisjonsfaktor, finneskader, skinnskader og underkjevedeformasjoner. 29 % av den triploide fisken hadde kondisjonsfaktor under 0,9, mens 3 % av den diploide fisken hadde dette. Ingen av de diploide fiskene hadde underkjevedeformasjoner, mens hos den triploide fisken var det 14 % fisk med tydelig deformert underkjeve og 34 % med sterkt deformert underkjeve.

Delrapporter fra oppfølgingen av triploid fisk etter at fisken ble satt ut på lokalitetene Finnvika/Skog. Lokaliteten tilhører NRS Troms AS et selskap eid av Norway Royal Salmon (NRS).Totalt ble det satt ut 905 920 smolt på lokaliteten. Fisken stammet fra tre smoltprodusenter. All smolt ble levert i perioden 31. august til 18. oktober 2016 og hadde en gjennomsnittlig snittvekt ved utsett på 121 gram.Utsettsperioden på sjølokaliteten Finnvika gikk uten nevneverdige episoder og merdbildene var positive, og det var god appetitt umiddelbart etter utsett. Den smolten som ble levert var av god og jevn kvalitet, og den totale utgangen etter de fire første ukene på samtlige seks merder ble 0,86%. Sommeren 2017 ble fisken splittet og den triploide fisken ble flyttet til lokaliteten Skog.

SWIM-uttak 29. september 2016, Finnvika
Det ble undersøkt 40 tilfeldige fisk fra to merder. Disse hadde da stått en måned i sjøen etter utsett. Det var stor variasjon i fiskegruppen, både i størrelse og kondisjon på fisken. Det var gjennomgående lav kondisjon på den undersøkte fisken, noe som påvirket SWIM-scoren betydelig. Det er ikke usannsynlig at man med avkastet ikke klarte å få opp representativ fisk slik at fiskens kondisjonsfaktor i uttaksgruppen var lavere enn det den er i realiteten. Ellers var det mye skottelus på fiskegruppene. Dette gjorde at SWIM-scoren ble betydelig påvirket. Det var lite kjevedeformiteter, men noe innslag av ryggdeformiteter ble registrert. Det ble kun funnet én fisk totalt med en mindre deformitet i overkjeven. I M2 hadde én fisk (2,5 %) deformitet i ryggraden, mens i M1 var det fem stk. (12,5 %) som hadde det. Under uttaket ble det gitt mest score på finner og hud. Den finnen som så verst ut på fisken, styrte hvilken score som ble gitt. Det var som regel ryggfinnene som gav mest score, men innimellom også brystfinnene. De fleste fikk score 3 på finner pga. splitting av ryggfinnen. Kun enkelte fikk score 4 pga. finner som nesten var helt borte. De fleste fikk også score 3 på hud, ettersom nesten samtlige hadde litt risttap, men ellers så huden fin ut.Én fisk fikk score 5 på øyne pga. tosidig katarakt. Det ble sett ensidig katarakt hos én fisk til, men dette kommer ikke med ettersom kun tosidig katarakt gir score. Det var generelt fine øyne hos fisken.

SWIM-Uttak 2. november 2016, Finnvika
Av deformiteter ble det kun funnet én fisk totalt med mindre deformitet i overkjeven (denne ble funnet i M3). Under uttaket ble det gitt mest score på finner og hud. Det var som regel ryggfinnene som gav mest score, men også brystfinnene. De fleste fikk score 3 på finner pga. splitting av ryggfinnen. Kun to stk. fra M3 fikk score 4 pga. ryggfinne som i stor grad var borte. Det var generelt langt bedre finner på denne fisken enn på fisken i M1 og 2. Fisken fra M3 og 4 og som fikk score 3 på finner, hadde mindre skade på finnene enn fisken fra M1 og 2 som fikk samme score. De fleste fikk også score 3 på hud, ettersom de fleste hadde litt risttap, men ellers så huden fin ut.Videre ble det gitt en del score på munnsår, særlig i M3, i tillegg til at det var én fisk med litt for kort gjellelokk på ene siden. I M3 fikk 37,5 % av fisken score på mindre munnsår, mens i M4 fikk 15 % score på dette.

Velferdsvurdering 26.07.2017, Skog
Uttak 10 måneder etter utsett 
Det ble undersøkt 20 tilfeldige fisk fra hver av merd 2-8 på Skog. M7 og 8 er diploid fisk,  mens de andre fire merdene er triploide. Ved dette uttaket var det noe underkjevedeformiteter i M3, men ikke noe å finne i de andre merdene. I M3ble det gitt score 4 på deformitet på underkjeve hos 1/20 og score 3 hos 3/20. Dette utgjør 20 % innslag i M3. Resten av underkjeveforandringene som ble funnet blant undersøkt fisk skyldes gamle skader etter infeksjon med Tenacibaculum, heller enn deformitet. Hovedinntrykket fra uttaket er at fisken fra de triploide merdene generelt hadde mer snutesår, risttap, finneforandringer og rødbuk (rødbuk skyldes nok innfanging med storhåv). Det var også stor variasjon i størrelse på triploidfisken. Det meste av fisk fra samtlige merder har fått score 3 på hud pga. risttap, men mengden risttap var mer uttalt hos den triploide fisken enn hos den diploide. Det meste av fisk fikk også score 3 på finner, men også her var forandringene større hos den triploide fisken og det gjaldt flere av finnene enn hos den diploide fisken. Den diploide fisken var jevnere i størrelse og den hadde høyere snitt vekt. Ellers skilte M3 og 4 seg ut med småblødninger i øyet hos en betydelig andel av den undersøkte fisken. 16/40 stk. hadde blødning i ett eller begge øyne – det utgjør totalt 40 %. Årsaken til blødningene er ukjent. Videre var det en del innslag av fisk med svakt forkortet gjellelokk på én eller begge sider – dette gjaldt de alle merdene.



Delrapporter fra oppfølgingen av triploid fisk etter at fisken ble satt ut på lokaliteten Kokelv i Vest-Finnmark. Lokaliteten tilhører NRS Finnmark.
Merd 5 er av diploid type og blir derfor benyttet som referansemerd i oppfølgingen. Fisk i merd 3, 4 og 6 er av triploid type og følges i prosjektet.


Selve utsettet på sjølokaliteten Kokelv ble forsinket grunnet manglende godkjenning for utsett av triploid fisk fra Mattilsynet. Dette førte til at den triploide fisken måtte holdes lengre i settefiskanlegget i forhold til plan. Det ble tatt ut smolt-tester av fisken ved planlagt utsett, som viste gode verdier og som konkluderte med at fisken var klar for sjøvann. På tross av dette oppstod akutt dødelighet få timer etter overføring sjø på to laster. Undersøkelser gjennomført av fiskehelsetjenesten og en gjennomgang av funn og data knyttet til utsettet sammen med Havforskningsinstituttet konkluderte med at deler av fisken var gått inn i en desmoltifisering. På bakgrunn av de rådende merdbildene fra disse to lastene og vurdert  den forventede utviklingen knyttet til disse to merdene ble det bestemt å ta ut denne fisken og føre den til destruksjon. På bakgrunn av den usikkerheten som ble knyttet til hele denne produksjonen som også bestod av to ytterligere merder med triploid smolt fra samme smoltleverandør,  ble det bestemt at disse ikke var egnet til videre oppfølging i prosjektet. 


SWIM-uttak, Kokelv 29. august 2016

SWIM-uttaket bestod av totalt 120 fisk fordelt på tre merder med triploid fisk, merd 3, 4 og 6. Uttaket er gjort en måned etter utsett. Det ble ikke utført noe SWIM-uttak på referansemerden (diploid fisk), ettersom denne gruppa ikke var satt ut på tidspunktet uttaket ble gjennomført.I samtlige enheter finner vi lite innslag av kjevedeformitet, av de 140 undersøkte individene ble det registrert fire individer med kjevedeformitet grad 2, og ett individ med grad 3. Forekomsten var høyest i merd 6, og ingen ble registrert i merd 4.

SWIM-uttak, Kokelv 23. november 2016

SWIM-uttaket bestod av totalt 160 fisk fordelt på tre merder med triploid fisk, og en merd med diploid fisk, merd 5. Merd 5 vil bli benyttet som en referansemerd i velferdsoppfølgingen frem mot slakt.Ved dette uttaket var det fiskens fasong og kondisjonsfaktor som trakk mest ned. Det var et forholdsmessig høyt innslag av fisk med redusert kondisjonsfaktor og dette gjorde at den totale SWIM-scoren ble mellom 0,70-0,81 på de fire merdene. Den diploide fisken var i noe bedre hold enn de øvrige med 1,18 i gjennomsnittlig kondisjonsfaktor mens den laveste triploide merden hadde 1,09 i verdi. Det var en del anmerkninger på finnekvalitet og hudkvalitet ved dette uttaket. 


SWIM-uttak, Kokelv 31. mai 2017

Det ble gjort et uttak på 20 individer, fordelt på de fire merdene på lokaliteten som inngår i SWIM-uttakene. I likhet med tidligere uttak ble det det målt en forholdsvis lav kondisjonsfaktor hos fisken. Det er også en del variasjon i størrelsen blant fisken, og det var litt utfordringer med å få tak i representativ fisk, spesielt i merd 5 og 6, som har betydelig forekomst av parvicapsulose-fisk.Hudhelsen på lokaliteten har blitt betydelig bedre, men forekomsten av munnsår har økt. Graden av finneforandringer er nokså likt det er registrert tidligere. Det ble ikke registrert noen deformitet på under- eller overkjeve. Noen få individer hadde øyeskade eller korte gjellelokk.Gjennomsnittlig SWIM-score: 0,86



Delrapporter fra oppfølgingen av triploid fisk etter at fisken ble satt ut på lokaliteten Lille Kvalfjord i Vest-Finnmark sommeren 2016. Lokaliteten tilhører NRS Finnmark.All smolt ble levert i perioden 27. juli til 27. august og hadde en total snittvekt ved utsett på 119 gram.

SWIM-uttak 24. august 2016, Lille Kvalfjord
Uttak av høstutsatt triploid fisk (H16) ble gjort i henhold til SWIM 1.1. Det ble gjort uttak på 80 fisk, fordelt på to merder (40 fisk per merd).
Merd 2. Det ble ikke funnet en fisk med under- eller overkjevedeformiteter, og kun en fisk ble registrert med gjellelokkforkortelse. Kun 1 av 40 fisk hadde hudforandringer, da grad 2. Det ble sett noe finneforandringer, men ikke unormalt mye. 20 % av fisken hadde grad 2 av finneforandringer. Det var kun forandringer på ryggfinnene. 7,5 % hadde forandringer av grad 3. Fisken hadde en gjennomsnittlig SWIM-score på 0,97.
Merd 3. Det ble ikke registrert noen fisk med kjevedeformiteter eller gjellelokkforkortelser. Én fisk hadde hudforandringer grad 2 (sår) og to fisk hadde grad 3 (risttap og oppskraping). Om lag 50 % av fisken hadde ryggfinneforandringer som tilsvarte grad 2, mens 5 % av fisken hadde større ryggfinneskader, grad 3. Fisken hadde en gjennomsnittlig SWIM-score på 0,95.

SWIM-uttak 28. september 2016, Lille Kvalfjord
Uttak av høstutsatt triploid fisk ble gjort i henhold til SWIM 1.1. Det ble gjort uttak på 80 fisk (fordelt på merd 7 og 8).
Merd 7. Det ble ikke funnet fisk med underkjeve- eller overkjevedeformiteter, men gjellelokkforkortelse forekom på 35 % av fisken (hvorav 12,5 % var grad 2 og 22,5 % grad 3). Hudhelsen til fisken var veldig god og det ble ikke funnet noen fisk med hudforandringer. Finneforandringer forekommer hos 55 % av fisken (da fordelt mellom grad 2 og 3). Én fisk hadde finneforandringer grad 4. Fisken hadde en gjennomsnittlig SWIM-score på 0,89.
Merd 8. Det ble registrert tre fisk (7,5 %) med underkjevedeformitet, da grad 2. Gjellelokkforkortelser forekom hos 25 % av fisken, der flesteparten hadde grad 2. Finneforandringer forekom hos 60 % av fisken, fordelt mellom grad 2 og 3. Fisken hadde en gjennomsnittlig SWIM-score på 0,92.

SWIM-uttak 13. desember 2016, Lille Kvalfjord
Uttak av høstutsatt triploid fisk ble gjort i henhold til SWIM 1.1. Det ble gjort uttak på 160 fisk (fordelt på de fire merdene på lokaliteten).
Merd 2. Det ble ikke registrert noen fisk med kjevedeformiteter. Gjellelokkforkortelser forekom hos 7,5 % av fisken, da kun grad 2. Munnsår grad 2 forekom hos 20 % av fisken. Hudhelsen bare preg av lytefritt utseende, men 5 % hadde grad 3, risttap.. Fisken hadde en gjennomsnittlig SWIM-score på 0,96.
Merd 3. Underkjevedeformiteter forekom hos 17,5 % av fisken, da i hovedsak grad 2. Overkjevedeformitet forekom hos 5 % av fisken. Hudhelsen var stort sett bra, men 7 % hadde hudforandringer, da risttap eller underhudssår. Munnsår grad 2 forekom hos 10 % av fisken. Gjellelokkforkortelser forekom hos 5 % av fisken, da kun grad 2. Fisken hadde en gjennomsnittlig SWIM-score på 0,96.
Merd 7. Det ble ikke registrert noen fisk med overkjevedeformitet, og kun én fisk hadde underkjevedeformitet. Munnsår forekom hos 27,5 % av fisken. Gjellelokkforkortelser forekom hos 17 % av fisken, da fordelt på grad 2 og 3. Hudhelsen var stort sett god, men ett individ hadde stort åpent sår grad 7. Ellers hadde 5 % av fisken risttap og 7,5 % underhudssår. Fisken hadde en gjennomsnittlig SWIM-score på 0,90.
Merd 8. Underkjeve- og overkjevedeformiteter forekom hos henholdsvis 2,5 %, altså hadde ett individ underkjevedeformitet grad 3, og ett individ overkjevedeformitet grad 3. Munnsår forekom hos 42,5 % av fisken, da mest grad 2 (sår på en av kjevene). Gjellelokkforkortelser forekom hos 10 % av fisken. Hudhelsen var god, men én fisk hadde stort risttap (grad 3) og en fisk hadde et åpent sår (grad 6). Fisken hadde en gjennomsnittlig SWIM-score på 0,94.

SWIM-uttak 20. juni 2017
Det ble gjort et uttak på 20 individer, fordelt på alle de fire merdene på lokaliteten. Som ved forrige uttak ble det registrert en god del finneforandringer, hovedsakelig grad 2, i samtlige merder.I tillegg ble det registrert munnsår på nesten 80 % av individene, der 71,25 % av munnsårene var av grad 2. Det ble registrert hudforandringer på 62,5 % av individene, hovedsakelig grad 2 og 3. I merd 2 og 3 var det størst innslag av grad 3, og i merd 7 og 8 var det tørst innslag av grad 2. Årsaken til høy forekomst av grad 2 i merd 7 og 8, kan skyldes utfordringer med sår i disse merdene.Når det gjelder kjevedeformitet ble dette kun registrert på ett individ i merd 3. Gjennomsnittlig SWIM-score: 0,89Resultatet fra SWIM-uttaket indikerer god helse og velferd, og er en liten økning siden forrige uttak


Rapport fra oppfølgingen av triploid fisk etter at fisken ble satt ut på lokaliteten Store Kufjord i Finnmark tilhørende Norway Royal Salmon (NRS).

Det ble satt ut smolt på lokaliteten i perioden 21.-26. november i 2015. Fisken ble satt ut med en snittvekt over 120 gram og alle tre merder var utstyrt med undervannslys og luseskjørt ved utsett.

Vinteren var det hendelse med dødelighet under en sterk uværsperiode, da fisk skadet seg i fuglenett. Fra mai måned 2016 og frem til i dag har produksjonen på Store Kufjord vært rimelig stabil uten de helt store hendelsene rent velferdsmessig.
Mai måned hadde ennå noen etterdønninger knyttet til vintersår etter en storm i mars måned, men etter mai måned stabiliserte dødeligheten seg rundt 0,5 % utgang på lokalitetsnivå per måned. Ingen av merdene har skilt seg noe særlig ut og utviklingen har vært jevn gjennom hele 2016.

SWIM-uttak, Store Kufjord 18. juli 2016
Uttak av høstutsatt triploid fisk (H15) ble gjort henhold til SWIM 1.1. Det ble gjort uttak på 200 fisk, fordelt på to merder). 
Merd 2. Underkjevedeformiteter forekom hos 5 % , der to fisk hadde grad 4. Overkjevedeformiteter forekom hos én fisk. Arrvev forekom hos 11 % av fisken (grad 2), skraper/risttap hos 8 % (grad 3) og åpne sår hos 2 % (grad 4-7). I merd hadde 43 % av fisken perfekte finner, mens 56 % av fisken hadde finneslitasje jevnt fordelt mellom grad 2 og 3. Ryggradsdeformasjon forekom hos 13 % av fisken. Gjennomsnittlig SWIM 1.1-score for hele merden var 0,91.
Merd 4. Underkjevedeformiteter forekom hos 10 % av fisken, der grad 2 forekom hos seks individer, grad 3 hos tre og grad 4 hos én fisk. Overkjevedeformiteter forekom hos 2 % av fisken. Arrvev forekom hos 9 % av fisken (grad 2), skraper/risttap hos 5 % (grad 3) og åpne sår hos 3 % (grad 4-7). Deformiteter på ryggraden er  3 % grad 3. Gjennomsnittlig SWIM 1.1-score for hele merden var 0,90.

SWIM-uttak, Store Kufjord 19. oktober 2016
Uttak av høstutsatt triploid fisk (H15) ble gjort henhold til SWIM 1.1. Det ble gjort uttak på 40 fisk  fordelt på to merder. Siden forrige uttak er lokaliteten splittet. 
Merd 15 (2)Fisken var av svært godt hold, med en gjennomsnittlig kondisjonsfaktor på 1,26 ± 0,1. Ingen av fiskene hadde lytefrie finner. 72,5 % hadde finneforandringer grad 2, mens 27,5 % hadde grad 3. Det ble funnet gjellelokkforkortelser på 5 % av fisken, fordelt på grad 2 og 3. Det ble funnet 15 % innslag av underkjevedeformitet på fisken og 15 % innslag av munnsår, grad 2. Gjennomsnittlig SWIM 1.1-score for hele merden var 0,93.Merd 7 (4)Kondisjonsfaktoren var 1,27 ± 0,1. Finneslitasje grad 2 dominerer med 55 %, etterfulgt av grad 3 med 30 % og grad 4 med 7,5 %. 8 % av fisken ble registrert med helt kurante finner. Hudhelsen til fisken er generelt veldig god. Gjellelokkforkortelse forekom hos 25 % av fisken. Underkjevedeformitet forekom hos 10 % av fisken, mens ryggradsdeformitet forekom hos én fisk, altså 2,5 %. Gjennomsnittlig SWIM 1.1-score for hele merden var 0,92.
Oppsummering
Det er veldig mye fin triploid fisk på lokaliteten. De vokser godt, har god hudhelse og relativt få deformiteter. Dette, kombinert av den lave mengden lus på fisken, gjør at SWIM-scoren blir god. Det ble registrert mindre ryggradsdeformiteter enn tidligere, men en økt prevalens av underkjevedeformitet (10-15 %).

Avsluttende SWIM-undersøkelser på slaktelinjen i perioden 16. august til 8. september 2017
Det ble tatt ut totalt 600 slaktefisk til velferdsundersøkelser på slaktelinjen. Fisken ble undersøkt umiddelbart etter å ha vært i maskin for avliving og bløgging. Underkjevedeformiteter har vært funnet ved de fleste uttakene i varierende innslag. Ved slakting var det spesielt i to merder, merd 14 og 15 et høyt innslag av underkjevedeformitet grad 3 og 4. Innslaget av underkjevedeformiteter må anses som høyt, men det skal påpekes at de individene som hadde underkjevedeformiteter hadde samme kondisjonsfaktor som de uten anmerkninger på kjevepartiet.Gjennomsnittlig SWIM-score ved slakteuttaket var 0,89 og det var jevnt imellom samtlige merder. De merdene med størst innslag av sår hadde en lavere gjennomsnittlig SWIM-score enn de over.

Oppsummerende kommentarer Store Kufjord H16
Dette utsettet var et høstutsett og har vært igjennom to vintre. Totalt sett gikk det ut 22,51 % fisk i løpet av produksjonen. Mesteparten av dødeligheten har vært knyttet til hendelser på lokaliteten. Den første vinteren var det et uvær som herjet og mye fisk kom i kontakt med notvegg og fuglenett og utviklet i etterkant sår og døde. Den siste vinteren ble fisken på lokaliteten avluset og da oppstod det også dødelighet i etterkant knyttet til sår grunnet selve håndteringen. Disse to episodene alene har stått for omtrent 15 av de totalt 22,5 % som gikk tapt gjennom produksjonen. 
Det har ikke vært mange påvisninger av infeksiøs karakter. HSMB preget dødeligheten mot slutten av produksjonen og før dette var det snutesår og vintersår som stod i fokus.Med tanke på at de to dominerende hovedårsakene til dødelighet var rimelig avgrenset i tidsrom anser vi at mesteparten av fisken på denne lokaliteten hadde god velferd gjennom hele produksjonen. De utfordringene som dukket opp blir ikke relatert til fiskens ploiditet og slik sett har dette utsettet vært av samme kvalitet som andre rent diploide utsett i samme område.



Delrapport fra oppfølgingen av triploid fisk etter at fisken ble satt ut på lokaliteten Ytre Jøvika  i Troms. Lokaliteten tilhører Wilsgård Fiskeoppdrett AS (WF) og fisken er en samlokalisering mellom WF og Nor Seafood (NS).. Disse ble satt ut i perioden 25. juni til 2. juli. Fisken ble satt ut med en snittvekt over 140 gram og alle fire merder ble, som alle øvrige merder på lokaliteten, utstyrt med luseskjørt ved utsett.

SWIM-uttak, Ytre Jøvika 3. november 2016
Gjennomføringen var lagt opp etter de siste endringer som ble fastlagt i forhold til oppfølgingen av prosjektet triploid laks for 2016 i samarbeid med Havforskningsinstituttet. Det ble tatt ut SWIM-registreringer fra totalt 7 merder. Fire triploide merder samt 3 kontrollmerder med diploid fisk. Det ble undersøkt 40 fisk fra hver av de 7 merdene, totalt 280 individer. Disse ble undersøkt i tråd med SWIM 1.1. Det mest iøynefallende funnet ved undersøkelsen var hudforandringene knyttet til risttap og små blødninger og sår i huden. Mye av disse forandringene knytter fiskehelsetjenesten opp til innslaget av skottelus på lokaliteten. Antall skottelus har økt gradvis utover høsten og forårsaket økt hoppeaktivitet i merdene. Det var gjennomgående noe dårligere score på hudkvalitet på den triploide fisken sammenlignet med den diploide, noe fiskehelsetjenesten antar har sammenheng med at den triploide fisken har et høyere innslag av skottelus enn den diploide. Mye av årsaken til dette antar fiskehelsetjenesten henger sammen med at triploid laks i stor grad går dypere i sjøen enn diploid laks. Utover dette var det et innslag av kjevedeformiteter på den triploide laksen. Her var det i tillegg til underkjevedeformiteter også overkjevedeformiteter. Det er ikke like vanlig å finne lett forkortede overkjever på triploid laks som underkjevedeformiteter, men på denne triploide fisken har dette blitt konstatert.

SWIM-uttak, Ytre Jøvika 30. januar 2017
Det ble foretatt uttak av triploid fisk i henhold til SWIM 1.1. Det ble tatt prøver fra 4 triploide merder (nr 1, 2, 13 og 14), samt 3 diploide kontrollmerder (8,9 og 10).
Merd 1
fisken hadde i snitt en kondisjonsfaktor på 1,38 ± 0,15. Det var mye spriking i finnene, slik at en viss andel fisk får høy score 3 på finner (85%). Det var et stort innslag av fisk med skjelltap og/eller sår. Av den prøvetatte fisken får 25% score 3 og 40% får score 4. En god andel av fisken har også store sår på underkjeven. Totalt fikk 35% av fisken score 3 på «mouth jaw wound». Total SWIM-score i merden på 0,84.
Merd 2
fisken hadde i snitt en kondisjonsfaktor på 1,06 ± 0,41. Også her var det forandring på finner hos samtlige individ med (95%) av fisken med score 3. Skjelltap score 3 ble observert hos 30% av individene, mens 45% får score 4. Mouth jaw wound med score 2 hos 40%, og score 3 hos 30% av individene. Kun enkeltfisk med andre lyter. SWIM-score på 0,82.
Merd 13
fisken hadde i snitt en kondisjonsfaktor på 1,25 ± 0,17. Det var skader på finnene tilsvarende score 3 hos 85% av individene. Skinnhelsen var nedsatt, med score 3 hos 40%, og score 4 hos 30% av individene. Munnsår ble observert hos flere individ, men flest med forandring tilsvarende score 3 (40%). Her var det også deformiteter på underkjeven med score 2 hos 25%. Samlet SWIM 1.1 score på 0,84 for denne merden.
Merd 14
fisken hadde i snitt en kondisjonsfaktor på 1,19 ± 0,09. Dett var den merden med flest observerte forandringer på fisken. Det var forandringer på finnene til samtlige individ, med 80% av individene på score 3. Hudforandringer forekom hos de fleste individene, hvor 45% fikk score 2, 15% fikk score 3 og 25% fikk score 4. Av individene fikk 65% score 3 på kjevesår. Det var moderat forandring på gjellelokk hos 25% av prøvetatte fisker i denne merden. SWIM 1.1 for merden på 0,79.

SWIM-uttak, 13. juni 2017
Det ble foretatt uttak av triploid fisk i henhold til SWIM 1.1. Det ble tatt prøver fra 3 triploide merder (nr 1B, 2 og 13), samt 3 diploide kontrollmerder (8,9 og 10). 

Merd 1B
Det er generelt mye færre skader på huden ved de siste SWIM uttakene enn hva det var i vinter. De fleste av forandringene på hud er gamle sår som har grodd.  Det er et innslag individer med kjevedeformiteter, og da hovedsakelig på underkjeven. Disse har en såkalt pappegøyemunn. Det er imidlertid kjevesår som er det den mest gjennomgående forandringen, med 45% grad 2, og 35% med grad 3. Dette er sammenfallende med forrige SWIM fra denne merden. 

Merd 2
Det betraktelig mindre kjevesår i denne merden sammenliknet med merd 1B. Det er kjevedeformiteter som er det kanskje fremstående funnet i denne merden, men jevnt over var det en god velferd i denne merden. Gjennomsnittlig SWIM 1.1 verdi fra besøket ble 0,85.

Merd 13
Ved SWIM av individer fra denne merden ble det påvist en tydelig trend av forandringer på gjellelamellene til en betydelig andel av undersøkte individer. Denne karakteristikken er tydelig og skiller seg kraftig ut fra andre merder undersøkt ved SWIM ved besøk. Her var det forandring på gjellene hos 55% av fisken, hvorav 35 fikk grad 2, og 20% fikk grad 3 av forandring. Endringene på gjeller, samt enkelte undermåls individ gjorde at gjennomsnittlig SWIM 1.1 verdi ble 0,74 i denne merden



Kvalitet
GlobalGAP
Aquaculture Stewardship Council (ASC)

Kravspesifikasjoner fra kunder, internasjonale standarder, våre egne retningslinjer og lover og forskrifter danner grunnlaget for oppdretternes streben etter å levere produkter som tilfredsstiller alle behov og forventninger i våre markeder. Oppdrettere baserer sine kvalitetssystemer på filosofien om kontinuerlig forbedring av både produkt og produksjonsprosess.

I NRS har vi i dag 2 hovedstandarder som vi jobber opp mot og det er GlobalGAP og ASC


The GlobalGAP standard safeguards the production environment and the employees’ working environment. Focus areas are standard food safety based on the principles of risk assessment, environmental protection and good aquaculture procedures that help to minimize production impact on the environment, global criteria for the working environment and employee health, safety and environment. The latter is in addition to the existing local and national social responsibility regulations. Finally, it sets the standard criteria for how fish welfare and health are to be be safeguarded.

GlobalGAP Sertifisering


ASC (Aquaculture Stewardship Counsil)-standarden er en miljøstandard fremforhandlet med WWF i løpet av en de seneste 10 år. Den setter strenge krav til hvordan fisken er produsert og krever dokumentasjon omkring lover og regler, dyremangfold, fiskevelferd, genetisk integritet til ville populasjoner, ansvarlig fôr, kontroll på fiskesykdommer, sosialt ansvarlig måte å produsere fisken, gode naboforhold samt at våre levernadører tilfredstiller kritiske og vesentlige punkter i standarden. ASC-sertifisert fisk er fisk som er produsert på en særdeles ansvarsfull og bærekraftig måte innenfor svært strenge krav. Les mer om ASC og sertifiseringen av våre lokaliteter her:


ASC- lokaliteter

ASC sertifikater