Innen 2050 vil verdens befolkning sannsynligvis være på ni milliarder mennesker, en tredel mer enn ved tusenårsskiftet. Fordi mer enn én milliard mennesker allerede er underernærte, må verden produsere dobbelt så mye mat i 2050 som i 2010 for å dekke behovene. Potensialet for vekst er til vanns, og ikke til lands: Om lag 70 prosent av jordkloden er dekket av vann, men under fem prosent av verdens matproduksjon skjer i havet. Ikke rart vi mener at fremtiden ligger i havet.
Laks er trygg mat
Generelt sett inneholder fisk de næringsstoffene mennesket trenger i et sunt og variert kosthold og norsk oppdrettslaks er i denne sammenheng vurdert som sunn og trygg mat. Dette er konklusjoner gitt av norske og internasjonale miljøer innenfor rådgivning om kosthold og basert på løpende årlige analyseserier. Laks representerer en god proteinkilde, inneholder en rekke meget viktige vitaminer for vekst og utvikling hos mennesket, mikronæringsstoffer som selen og jod, og har behovsdekkende doser av flerumettede omega-3 fettsyrer som er vitenskapelig bevist å ha gunstig virkning på økt motstand mot hjerte- og karsykdommer hos mennesker. Omega-3 fettsyrene EPA og DHA er også antatt å være viktig for utviklingen av hjernen hos barn.
Som all mat kan også oppdrettsfisk inneholde små mengder uønskede forbindelser. Fiskefôr består blant annet av marint råstoff. Dette råstoffet kan inneholde små mengder av uønskede fremmedstoffer som dioksiner, PCB og tungmetaller. Små restmengder av disse stoffene kan vi finne igjen i fisken. Råstoffet til fôret og fisken er av myndighetene underlagt kontinuerlig overvåkning og testprogrammer på disse stoffene og trenden er at mengdene uønskede stoffer avtar fra år til år gjennom strengere råvarespesifikasjoner og forbedrede renseteknologier. Risikoen for skader av miljøgifter som følge av konsum av oppdrettslaks vurderes som svært liten.
Laks er sunt
Verdiene av uønskede stoffer som er funnet i lakseproduktene er veldig lave og ligger langt under både norske og internasjonale grenseverdier for anbefalt daglig konsum. Totalt sett overgår de positive helseeffektene ved å spise fet fisk de negative i så stort monn at Helsedirektoratet anbefaler fet fisk til middag 2-3 ganger per uke i tillegg til konsum av påleggsprodukter. Minimum 200 g av fisken som anbefales spist i uken bær være fet fisk, og oppdrettslaks er et godt alternativ i så måte.
I tillegg til Mattilsynets overvåkingsprogram av fremmedstoffer i fisken gjennomfører NRS tilsvarende målinger på egen fisk.
Antibiotika brukes uhyre sjeldent i norsk oppdrettsnæring og kun i de tilfellene hvor veterinæren finner det helt påkrevet. Som oppdretter er vi pålagt å behandle fisken hvis den blir syk. Oppdrettslaks blir sjelden syk på grunn av gode vaksiner som bidrar til at bruken av antibiotika er minimal i Norge og redusert med 99 % siden 1987. Det er kun godkjente veterinærer som kan diagnostisere sykdom og skrive ut medikamenter til fisk i Norge. Etter en antibiotikakur (eller annen medikamentell behandling) er fisken underlagt en karanteneperiode fastlagt av myndighetene. Det er ikke mulig å slakte eller få eksporttillatelse på fisk som er i karantene.
De årlige testprogrammene som utføres av Mattilsynet og deres laboratorium (NIFES) har aldri funnet rester av legemidler over fastsatte grenseverdier i norsk oppdrettslaks.
Trygt fiskefor
Fiskefôret som laksen får er tilpasset de behov den har i de ulike livsfaser den gjennomlever. Råvarene til fôret kjøpes inn etter strenge spesifikasjonskrav når det gjelder næringsinnhold og uønskede fremmedstoffer. Som oppdretter vet vi til enhver tid hva fôret fisken har fått inneholder og opprinnelsen til de råvarene fôret er produsert av. Fôrets innhold blir jevnlig kontrollert, også av myndighetene.
FISKEHELSE OG FISKEVELFERD
SPORBARHET OG MATSIKKERHET
Grønne konsesjoner har som formål å redusere
miljøutfordringene med rømming av oppdrettsfisk og spredning av lakselus. De
grønne konsesjonene skal stimulere til å realisere nye teknologiske løsninger
eller driftsmåter som legger til rette for å redusere miljøutfordringene med
rømming av oppdrettsfisk og spredning av lakselus. Det følger også strengere
lakseluskrav med konsesjonene gjennom at det skal være færre enn 0,25 voksene
hunnlus og at denne grensen skal holdes med bruk av maksimalt 3 medikamentelle
behandlinger mot lakselus per produksjonssyklus.
Det følger spesifikke vilkår til de grønne tiltalelsene. For NRS er det blant annet skal brukes smolt over 100 gram, luseskjørt, rensefisk, nottype og steril/ triploid fisk. Med triploid fisk mens fisk som har et kromosomsett mer enn diploid fisk som er normalt og fisken er da steril. Triploidisering er en akseptert, og foreløpig også den eneste praktisk tilgjengelige metoden for å sterilisere oppdrettsfisk.
Uttak gjort av MarinHelse og SWIM vurdering utført Havforskningsinstituttet
YTRE LAVOLLSFJORD
Delrapport 1 – 25.08.2014
Dette er første rapport fra oppfølgingen av triploid fisk satt ut på lokaliteten Ytre Lavollsfjord i Troms fylke. Fisken ble satt i sjøen den 18. juli 2014. Det aktuelle utsettet utgjorde kun knappe 40 000 fisk og hadde ved utsett en snittvekt på 108 gram.
Fiske ble undersøkt på vanlig måte og ingen tegn til avvik fra det normale kunne konstateres. Det var ingen spesielle ytre eller indre forandringer som ble konstatert og fisken ble dokumentert å være i smoltvinduet ved besøket.
Delrapport 2
Uttak 10.11.2014
Det lyktes oss da ikke å ta ut mer enn 50 fisk fra hver av de to merdene som var plukket ut. Dette dels på grunn av dårlig vær, men også på grunn av at fisken stod svært dypt i merdene. Det ble ved dette besøket konstatert et innslag av kjevedeformiteter på 8 % av den triploide fisken.
SWIM-vurderinger:
Det ble undersøkt 50 fisk per ploidi. Gjennomsnittsvekten for den triploide fisken var 656 gram og 204 gram for den diploide. Den diploide fisken (score 0,5) hadde mye lavere SWIM score enn den triploide (score 0,8) ved dette uttaket. Dette skyldes at det var mye fisk med lav kondisjonsfaktor i den diploide gruppen. 40 % av den diploide fisken hadde kondisjonsfaktor under 0,9, mens 2 % av den triploide fisken hadde dette. Åpne sår ble kun observert hos den diploide fisken (8%), ellers var skinnskadene hovedsakelig skjelltap.
Delrapport 3
Uttak 03.03. 2015
Det ble under besøket tatt ut 100 fisk fra diploide referansemerden. I merd som har den triploide fisken fikk etter flere timers forsøk kun tatt ut 50 fisk. Det mest iøyenfallende funnet under dagens besøk var de tidligere observerte kjevedeformitetene som ved denne runden hadde utviklet seg ytterligere. Et noe overraskende tilleggsfunn var at det i referansemerden ble konstatert et innslag av ryggradsdeformiteter hvor det så ut til at ryggraden var sammentrykt i bakre tredjedel av fisken. Det var 13 % innslag av dette avviket på de 50 individene som ble undersøkt.
SWIM-vurderinger:
Det ble undersøkt 100 diploide og 50 triploide fisk. Gjennomsnittsvekten var 1053 gram for den triploide fisken og 518 gram for den diploide. Fiskegruppen hadde lik SWIM score (begge score 0,9). Det som gav redusert score var sår i kjeven, lav kondisjonsfaktor, finneskader, skinnskader og kjevedeformasjoner. Den diploide gruppen hadde mest fisk med lav kondisjonsfaktor og skinnskader, mens den triploide gruppen hadde mest fisk med finneskader og underkjevedeformasjoner. 4 % av den diploide fisken hadde kondisjonsfaktor under 0,9, mens 2 % av triploidene hadde dette. 9 % av den diploide fisken hadde sår, mens 8 % av den triploide fisken hadde dette. Ingen av de diploide fiskene hadde underkjevedeformasjoner, mens 24 % av triploidene hadde dette. 12 % av triploidene hadde tydelig deformert underkjeve, og 2% hadde sterkt deformert underkjeve.
Delrapport 4
Uttak 11. september 2015.
Siden forrige utta hadde fisken vært igjennom en god vekstfase. Dødeligheten var lav på begge merder. Det ble tidligere på høsten rapportert om at man hadde sett fisk med underkjevedeformiteter på kameraet som benyttes under fôring.
I merden med den triploide fisken var det tydelig ut fra registreringene at andelen fisk med underkjevdeformiteter hadde økt samtidig som alvorlighetsgraden også var større enn ved tidligere uttak. Dette indikerer altså at tilstanden ble forverret i denne perioden med hurtig vekst. Det ble registrert underkjevedeformiteter på 58 % av fiskene og hele 34 % av disse hadde grad 4, sterk eller ekstrem deformitet av underkjeven.
Kommentar: Det vurderes som sannsynlig at årsak til deformiteter skyldes at fisken ikke hadde fått fosforanriket fôr i settefiskfasen.
SWIM-vurderinger
Det ble undersøkt 100 diploide (2051 gram) og 100 triploide (2378 gram) fisk. Den diploide (score 0,8) gruppen hadde bedre SWIM score enn den triploide (score 0,7). Det som gav redusert score hos den triploide fisken var individer med lav kondisjonsfaktor, finneskader, skinnskader og underkjevedeformasjoner. 29 % av den triploide fisken hadde kondisjonsfaktor under 0,9, mens 3 % av den diploide fisken hadde dette. Ingen av de diploide fiskene hadde underkjevedeformasjoner, mens hos den triploide fisken var det 14 % fisk med tydelig deformert underkjeve og 34 % med sterkt deformert underkjeve.
SWIM-Uttak 2. november 2016, Finnvika
Velferdsvurdering 26.07.2017, Skog
Uttak 10 måneder etter utsett
Det ble undersøkt 20 tilfeldige fisk fra hver av merd 2-8 på Skog. M7 og 8 er diploid fisk, mens de andre fire merdene er triploide. Ved dette uttaket var det noe underkjevedeformiteter i M3, men ikke noe å finne i de andre merdene. I M3ble det gitt score 4 på deformitet på underkjeve hos 1/20 og score 3 hos 3/20. Dette utgjør 20 % innslag i M3. Resten av underkjeveforandringene som ble funnet blant undersøkt fisk skyldes gamle skader etter infeksjon med Tenacibaculum, heller enn deformitet. Hovedinntrykket fra uttaket er at fisken fra de triploide merdene generelt hadde mer snutesår, risttap, finneforandringer og rødbuk (rødbuk skyldes nok innfanging med storhåv). Det var også stor variasjon i størrelse på triploidfisken. Det meste av fisk fra samtlige merder har fått score 3 på hud pga. risttap, men mengden risttap var mer uttalt hos den triploide fisken enn hos den diploide. Det meste av fisk fikk også score 3 på finner, men også her var forandringene større hos den triploide fisken og det gjaldt flere av finnene enn hos den diploide fisken. Den diploide fisken var jevnere i størrelse og den hadde høyere snitt vekt. Ellers skilte M3 og 4 seg ut med småblødninger i øyet hos en betydelig andel av den undersøkte fisken. 16/40 stk. hadde blødning i ett eller begge øyne – det utgjør totalt 40 %. Årsaken til blødningene er ukjent. Videre var det en del innslag av fisk med svakt forkortet gjellelokk på én eller begge sider – dette gjaldt de alle merdene.
Selve utsettet på sjølokaliteten Kokelv ble forsinket grunnet manglende godkjenning for utsett av triploid fisk fra Mattilsynet. Dette førte til at den triploide fisken måtte holdes lengre i settefiskanlegget i forhold til plan. Det ble tatt ut smolt-tester av fisken ved planlagt utsett, som viste gode verdier og som konkluderte med at fisken var klar for sjøvann. På tross av dette oppstod akutt dødelighet få timer etter overføring sjø på to laster. Undersøkelser gjennomført av fiskehelsetjenesten og en gjennomgang av funn og data knyttet til utsettet sammen med Havforskningsinstituttet konkluderte med at deler av fisken var gått inn i en desmoltifisering. På bakgrunn av de rådende merdbildene fra disse to lastene og vurdert den forventede utviklingen knyttet til disse to merdene ble det bestemt å ta ut denne fisken og føre den til destruksjon. På bakgrunn av den usikkerheten som ble knyttet til hele denne produksjonen som også bestod av to ytterligere merder med triploid smolt fra samme smoltleverandør, ble det bestemt at disse ikke var egnet til videre oppfølging i prosjektet.
SWIM-uttak, Kokelv 29. august 2016
SWIM-uttaket bestod av totalt 120 fisk fordelt på tre merder med triploid fisk, merd 3, 4 og 6. Uttaket er gjort en måned etter utsett. Det ble ikke utført noe SWIM-uttak på referansemerden (diploid fisk), ettersom denne gruppa ikke var satt ut på tidspunktet uttaket ble gjennomført.I samtlige enheter finner vi lite innslag av kjevedeformitet, av de 140 undersøkte individene ble det registrert fire individer med kjevedeformitet grad 2, og ett individ med grad 3. Forekomsten var høyest i merd 6, og ingen ble registrert i merd 4.
SWIM-uttak, Kokelv 23. november 2016
SWIM-uttaket bestod av totalt 160 fisk fordelt på tre merder med triploid fisk, og en merd med diploid fisk, merd 5. Merd 5 vil bli benyttet som en referansemerd i velferdsoppfølgingen frem mot slakt.Ved dette uttaket var det fiskens fasong og kondisjonsfaktor som trakk mest ned. Det var et forholdsmessig høyt innslag av fisk med redusert kondisjonsfaktor og dette gjorde at den totale SWIM-scoren ble mellom 0,70-0,81 på de fire merdene. Den diploide fisken var i noe bedre hold enn de øvrige med 1,18 i gjennomsnittlig kondisjonsfaktor mens den laveste triploide merden hadde 1,09 i verdi. Det var en del anmerkninger på finnekvalitet og hudkvalitet ved dette uttaket.
SWIM-uttak, Kokelv 31. mai 2017
Det ble gjort et uttak på 20 individer, fordelt på de fire merdene på lokaliteten som inngår i SWIM-uttakene. I likhet med tidligere uttak ble det det målt en forholdsvis lav kondisjonsfaktor hos fisken. Det er også en del variasjon i størrelsen blant fisken, og det var litt utfordringer med å få tak i representativ fisk, spesielt i merd 5 og 6, som har betydelig forekomst av parvicapsulose-fisk.Hudhelsen på lokaliteten har blitt betydelig bedre, men forekomsten av munnsår har økt. Graden av finneforandringer er nokså likt det er registrert tidligere. Det ble ikke registrert noen deformitet på under- eller overkjeve. Noen få individer hadde øyeskade eller korte gjellelokk.Gjennomsnittlig SWIM-score: 0,86
Det ble satt ut smolt på lokaliteten i perioden 21.-26. november i 2015. Fisken ble satt ut med en snittvekt over 120 gram og alle tre merder var utstyrt med undervannslys og luseskjørt ved utsett.
SWIM-uttak, Ytre Jøvika 3. november 2016
SWIM-uttak, 13. juni 2017
Det ble foretatt uttak av triploid fisk i henhold til SWIM 1.1. Det ble tatt prøver fra 3 triploide merder (nr 1B, 2 og 13), samt 3 diploide kontrollmerder (8,9 og 10).
Merd 1B
Merd 2
Merd 13
Kravspesifikasjoner fra kunder, internasjonale standarder, våre egne retningslinjer og lover og forskrifter danner grunnlaget for oppdretternes streben etter å levere produkter som tilfredsstiller alle behov og forventninger i våre markeder. Oppdrettere baserer sine kvalitetssystemer på filosofien om kontinuerlig forbedring av både produkt og produksjonsprosess.
I NRS har vi i dag 2 hovedstandarder som vi jobber opp mot og det er GlobalGAP og ASC
The GlobalGAP standard safeguards the production environment and the employees’ working environment. Focus areas are standard food safety based on the principles of risk assessment, environmental protection and good aquaculture procedures that help to minimize production impact on the environment, global criteria for the working environment and employee health, safety and environment. The latter is in addition to the existing local and national social responsibility regulations. Finally, it sets the standard criteria for how fish welfare and health are to be be safeguarded.
ASC (Aquaculture Stewardship Counsil)-standarden er en miljøstandard fremforhandlet med WWF i løpet av en de seneste 10 år. Den setter strenge krav til hvordan fisken er produsert og krever dokumentasjon omkring lover og regler, dyremangfold, fiskevelferd, genetisk integritet til ville populasjoner, ansvarlig fôr, kontroll på fiskesykdommer, sosialt ansvarlig måte å produsere fisken, gode naboforhold samt at våre levernadører tilfredstiller kritiske og vesentlige punkter i standarden. ASC-sertifisert fisk er fisk som er produsert på en særdeles ansvarsfull og bærekraftig måte innenfor svært strenge krav. Les mer om ASC og sertifiseringen av våre lokaliteter her:
