Innen 2050 vil verdens befolkning sannsynligvis være på ni milliarder mennesker, en tredel mer enn ved tusenårsskiftet. Fordi mer enn én milliard mennesker allerede er underernærte, må verden produsere dobbelt så mye mat i 2050 som i 2010 for å dekke behovene. Potensialet for vekst er til vanns, og ikke til lands: Om lag 70 prosent av jordkloden er dekket av vann, men under fem prosent av verdens matproduksjon skjer i havet. Ikke rart vi mener at fremtiden ligger i havet.
Laks er trygg mat
Generelt sett inneholder fisk de næringsstoffene mennesket trenger i et sunt og variert kosthold og norsk oppdrettslaks er i denne sammenheng vurdert som sunn og trygg mat. Dette er konklusjoner gitt av norske og internasjonale miljøer innenfor rådgivning om kosthold og basert på løpende årlige analyseserier. Laks representerer en god proteinkilde, inneholder en rekke meget viktige vitaminer for vekst og utvikling hos mennesket, mikronæringsstoffer som selen og jod, og har behovsdekkende doser av flerumettede omega-3 fettsyrer som er vitenskapelig bevist å ha gunstig virkning på økt motstand mot hjerte- og karsykdommer hos mennesker. Omega-3 fettsyrene EPA og DHA er også antatt å være viktig for utviklingen av hjernen hos barn.
Som all mat kan også oppdrettsfisk inneholde små mengder uønskede forbindelser. Fiskefôr består blant annet av marint råstoff. Dette råstoffet kan inneholde små mengder av uønskede fremmedstoffer som dioksiner, PCB og tungmetaller. Små restmengder av disse stoffene kan vi finne igjen i fisken. Råstoffet til fôret og fisken er av myndighetene underlagt kontinuerlig overvåkning og testprogrammer på disse stoffene og trenden er at mengdene uønskede stoffer avtar fra år til år gjennom strengere råvarespesifikasjoner og forbedrede renseteknologier. Risikoen for skader av miljøgifter som følge av konsum av oppdrettslaks vurderes som svært liten.
Laks er sunt
Verdiene av uønskede stoffer som er funnet i lakseproduktene er veldig lave og ligger langt under både norske og internasjonale grenseverdier for anbefalt daglig konsum. Totalt sett overgår de positive helseeffektene ved å spise fet fisk de negative i så stort monn at Helsedirektoratet anbefaler fet fisk til middag 2-3 ganger per uke i tillegg til konsum av påleggsprodukter. Minimum 200 g av fisken som anbefales spist i uken bær være fet fisk, og oppdrettslaks er et godt alternativ i så måte.
I tillegg til Mattilsynets overvåkingsprogram av fremmedstoffer i fisken gjennomfører NRS tilsvarende målinger på egen fisk.
Antibiotika brukes uhyre sjeldent i norsk oppdrettsnæring og kun i de tilfellene hvor veterinæren finner det helt påkrevet. Som oppdretter er vi pålagt å behandle fisken hvis den blir syk. Oppdrettslaks blir sjelden syk på grunn av gode vaksiner som bidrar til at bruken av antibiotika er minimal i Norge og redusert med 99 % siden 1987. Det er kun godkjente veterinærer som kan diagnostisere sykdom og skrive ut medikamenter til fisk i Norge. Etter en antibiotikakur (eller annen medikamentell behandling) er fisken underlagt en karanteneperiode fastlagt av myndighetene. Det er ikke mulig å slakte eller få eksporttillatelse på fisk som er i karantene.
De årlige testprogrammene som utføres av Mattilsynet og deres laboratorium (NIFES) har aldri funnet rester av legemidler over fastsatte grenseverdier i norsk oppdrettslaks.
Trygt fiskefor
Fiskefôret som laksen får er tilpasset de behov den har i de ulike livsfaser den gjennomlever. Råvarene til fôret kjøpes inn etter strenge spesifikasjonskrav når det gjelder næringsinnhold og uønskede fremmedstoffer. Som oppdretter vet vi til enhver tid hva fôret fisken har fått inneholder og opprinnelsen til de råvarene fôret er produsert av. Fôrets innhold blir jevnlig kontrollert, også av myndighetene.
FISKEHELSE OG FISKEVELFERD
SPORBARHET OG MATSIKKERHET
Grønne konsesjoner skal medvirke til å legge til rette for en bærekraftig og konkurransedyktig havbruksnæring som kan bidra til aktivitet og verdiskaping langs kysten. De grønne konsesjonene skal stimulere til realisering av nye teknologiske løsninger eller driftsmåter for å redusere miljøutfordringene med rømming av oppdrettsfisk og spredning av lakselus.
Det følger spesifikke vilkår til de grønne tiltalelsene. For NRS skal det blant annet brukes smolt over 100 gram, luseskjørt, rensefisk og steril/ triploid fisk. Med triploid fisk menes fisk som har et kromosomsett mer enn diploid laks, og fisken er da steril. Triploidisering er en akseptert metode, og foreløpig også den eneste praktisk tilgjengelige metoden for å sterilisere oppdrettsfisk.
Mer detaljert informasjon om erfaringer med triploidproduksjon kan fås ved henvendelse til nrs@salmon.no
Foreløpig oppsummert pr august 2018
SWIM-uttak 7. desember 2017
SWIM-rapport uttak 12. juli 2017
Foreløpig oppsummering
Fisken på Finnvika/Skog var ferdig slaktet ut i juni 2018.
Foreløpig oppsummering
Det ble utført fem SWIM-undersøkelser på fisken i sjøfasen. SWIM-undersøkelsene viste negative forandringer knyttet til fiskens hud, og den triploide fisken har hatt større utfordringer enn den diploide. Den triploide fisken på lokaliteten Finnvika Sør og senere Skog, har i perioder hatt redusert velferd. Årsaken til den reduserte velferden har i all hovedsak vært knyttet til sår. Dette har ført til økt dødelighet og økt behov for aktive uttak av syk og svak fisk gjennom hele første vinter i sjø frem mot sommeren 2017. I etterkant av flyttingen av fisken til lokaliteten Skog i juni 2017 har velferdssituasjonen vært klart bedre og prestasjonen til fisken har vært god.
Oppsummert
Gjennomsnittlig SWIM-score var mellom 0,79 og 0,84. Det var flest forandringer å finne i merd 14, og det var også denne merden som fikk dårligst score. Hovedsakelig virket dette å skyldes munnsår. Det var også på dette punktet at den triploide fisken skilte seg mest fra den diploide fisken.
Fisken ble levert i perioden 15.-18. oktober 2017. I og med at det er en værutsatt lokalitet i en kald region ble det bestemt å få fisken så stor som mulig før utsett. Derfor hadde fisken i merd 4 og 12 200 gram som snittvekt ved utsett mens fisken i merd 6 var 120 gram.
Fisken ble destruert i siste halvdel av mars 2018.
Historie
Med kort mellomrom ble alle de tre merdene satt ut på lokaliteten i uke 42/43, M4 og M12 den 15.10.2018 og M6 3 dager senere, den 18.10.2018. Fisken hadde en snittvekt på 200 gram (levert 15.10) og 121,5 gram (levert 18.10). I og med at det er en værutsatt lokalitet i en kald region, ble det bestemt å få fisken så stor som mulig før utsett. Lokaliteten var godt forberedt til å ta imot fisk og utgangspunktet var lovende, totalt ble det satt ut 581.242 fisk på lokaliteten.
Det var en stresset fisk som ankom lokaliteten og mye av dette skyldtes dårlig vær under transport og levering. Dette førte til en endret atferd hvor store deler av fisken rotet mye inn mot notveggen og sto høyt i vannsøylen istedenfor å svømme rundt i stim. Dette økte graden av kontakt med notlin. Fisken responderte godt på fôr i første måned, men etter en måned ble det observert noen svimere i samtlige merder. Bildet i merdene var veldig varierende fra dag til dag. Dødeligheten hadde en topp i uke 44, årsak Tenacibaculum og sårutvikling. Fiskehelsetjenesten besøkte lokaliteten 11.12.2017 og vurderte da helsestatusen på lokaliteten som god, anbefalt tiltak var fortsatt fokus på svimerplukking. Merdbilde ble fortsatt beskrevet som rotete, men appetitten var god. I løpet av desember forverret situasjonen seg og i januar 2018 ble det observert tusenvis av svimere i merdene.
Vurderinger gjennom vinteren
I januar ble det satt som tiltak å sette inn ekstra båt og personell på lokaliteten, slik at det var mulig å ha fullt fokus på aktivt uttak av svimere, samtidig som det var mulig å opprettholde forsvarlig drift og smittebarriere mellom Fartøyvika og Petternes, Det var også et betydelig påslag av skottelus på fisken. Etter 1 måned med aktivt uttak av svimere var total avgang på merd 4 og 12 kommet opp i 20%. Det ble observert bedring i merdbildet, men fortsatt høyt innslag av svimere og rekruttering av svimere, samtidig som det ble observert mye fin fisk lenger ned i merdene med kamera. Det ble besluttet å fortsette med eksisterende tiltak med bakgrunn i at det ble observert bedring. Selv om situasjonen bedret seg over tid, og dødelighet var avtakende, var det fortsatt høy avgang og ingen ‘strukturell’ forbedring av situasjonen. For å prøve å forbedre situasjonen, ble det bestemt å ta ut svimere med stor avkastnot, med målsetting om at etter utført tiltak, burde ukentlig avgang komme under 0,5%. Tiltak ble gjennomført som planlagt. Av fisken som ble avlivet i operasjonen hadde over 95% av fisken sår. I etterkant av operasjonen viste det seg at vi ikke nådde målsettingen med å komme under 0,5% avgang på ukebasis, samtidig som sjøtemperaturen fortsatt var på vei nedover. Total avgang var kommet over 30% på dette tidspunkt. Ut ifra en totalvurdering av situasjonen ble det bestemt å terminere prosjektet og avlive den resterende fisken.
Foreløpige observasjoner pr august 2018
SWIM-uttak 14. november 2017 Korsnes
I mai 2018 ble det påvist ILA på lokaliteten og fisken slaktes dermed ut.
Foreløpig oppsummert
Velferden til fisken på Lubben har vært god. Vi kan ikke se noen klar forskjell mellom den triploide og den diploide fisken. Fisken kom seg gjennom den første vinteren med lav utgang, uten de helt store velferdsutfordringene og med en SWIM-score på over 0,9 i januar. Vurderingen er at det har vært et godt utsett og at fisken har hatt god velferd.
Ørnfjordbotn
Danielsvika 2018
Durmålsvika 2018
Ytre Jøvika 2018
Store Kufjord 2018
Lille Kufjord 2018
Kravspesifikasjoner fra kunder, internasjonale standarder, våre egne retningslinjer og lover og forskrifter danner grunnlaget for oppdretternes streben etter å levere produkter som tilfredsstiller alle behov og forventninger i våre markeder. Oppdrettere baserer sine kvalitetssystemer på filosofien om kontinuerlig forbedring av både produkt og produksjonsprosess.
I NRS har vi i dag 2 hovedstandarder som vi jobber opp mot og det er GlobalGAP og ASC
The GlobalGAP standard safeguards the production environment and the employees’ working environment. Focus areas are standard food safety based on the principles of risk assessment, environmental protection and good aquaculture procedures that help to minimize production impact on the environment, global criteria for the working environment and employee health, safety and environment. The latter is in addition to the existing local and national social responsibility regulations. Finally, it sets the standard criteria for how fish welfare and health are to be be safeguarded.
ASC (Aquaculture Stewardship Counsil)-standarden er en miljøstandard fremforhandlet med WWF i løpet av en de seneste 10 år. Den setter strenge krav til hvordan fisken er produsert og krever dokumentasjon omkring lover og regler, dyremangfold, fiskevelferd, genetisk integritet til ville populasjoner, ansvarlig fôr, kontroll på fiskesykdommer, sosialt ansvarlig måte å produsere fisken, gode naboforhold samt at våre levernadører tilfredstiller kritiske og vesentlige punkter i standarden. ASC-sertifisert fisk er fisk som er produsert på en særdeles ansvarsfull og bærekraftig måte innenfor svært strenge krav. Les mer om ASC og sertifiseringen av våre lokaliteter her:
