Innen 2050 vil verdens befolkning sannsynligvis være på ni milliarder mennesker, en tredel mer enn ved tusenårsskiftet. Fordi mer enn én milliard mennesker allerede er underernærte, må verden produsere dobbelt så mye mat i 2050 som i 2010 for å dekke behovene. Potensialet for vekst er til vanns, og ikke til lands: Om lag 70 prosent av jordkloden er dekket av vann, men under fem prosent av verdens matproduksjon skjer i havet. Ikke rart vi mener at fremtiden ligger i havet.
Laks er trygg mat
Generelt sett inneholder fisk de næringsstoffene mennesket trenger i et sunt og variert kosthold og norsk oppdrettslaks er i denne sammenheng vurdert som sunn og trygg mat. Dette er konklusjoner gitt av norske og internasjonale miljøer innenfor rådgivning om kosthold og basert på løpende årlige analyseserier. Laks representerer en god proteinkilde, inneholder en rekke meget viktige vitaminer for vekst og utvikling hos mennesket, mikronæringsstoffer som selen og jod, og har behovsdekkende doser av flerumettede omega-3 fettsyrer som er vitenskapelig bevist å ha gunstig virkning på økt motstand mot hjerte- og karsykdommer hos mennesker. Omega-3 fettsyrene EPA og DHA er også antatt å være viktig for utviklingen av hjernen hos barn.
Som all mat kan også oppdrettsfisk inneholde små mengder uønskede forbindelser. Fiskefôr består blant annet av marint råstoff. Dette råstoffet kan inneholde små mengder av uønskede fremmedstoffer som dioksiner, PCB og tungmetaller. Små restmengder av disse stoffene kan vi finne igjen i fisken. Råstoffet til fôret og fisken er av myndighetene underlagt kontinuerlig overvåkning og testprogrammer på disse stoffene og trenden er at mengdene uønskede stoffer avtar fra år til år gjennom strengere råvarespesifikasjoner og forbedrede renseteknologier. Risikoen for skader av miljøgifter som følge av konsum av oppdrettslaks vurderes som svært liten.
Laks er sunt
Verdiene av uønskede stoffer som er funnet i lakseproduktene er veldig lave og ligger langt under både norske og internasjonale grenseverdier for anbefalt daglig konsum. Totalt sett overgår de positive helseeffektene ved å spise fet fisk de negative i så stort monn at Helsedirektoratet anbefaler fet fisk til middag 2-3 ganger per uke i tillegg til konsum av påleggsprodukter. Minimum 200 g av fisken som anbefales spist i uken bær være fet fisk, og oppdrettslaks er et godt alternativ i så måte.
I tillegg til Mattilsynets overvåkingsprogram av fremmedstoffer i fisken gjennomfører NRS tilsvarende målinger på egen fisk.
Antibiotika brukes uhyre sjeldent i norsk oppdrettsnæring og kun i de tilfellene hvor veterinæren finner det helt påkrevet. Som oppdretter er vi pålagt å behandle fisken hvis den blir syk. Oppdrettslaks blir sjelden syk på grunn av gode vaksiner som bidrar til at bruken av antibiotika er minimal i Norge og redusert med 99 % siden 1987. Det er kun godkjente veterinærer som kan diagnostisere sykdom og skrive ut medikamenter til fisk i Norge. Etter en antibiotikakur (eller annen medikamentell behandling) er fisken underlagt en karanteneperiode fastlagt av myndighetene. Det er ikke mulig å slakte eller få eksporttillatelse på fisk som er i karantene.
De årlige testprogrammene som utføres av Mattilsynet og deres laboratorium (NIFES) har aldri funnet rester av legemidler over fastsatte grenseverdier i norsk oppdrettslaks.
Trygt fiskefor
Fiskefôret som laksen får er tilpasset de behov den har i de ulike livsfaser den gjennomlever. Råvarene til fôret kjøpes inn etter strenge spesifikasjonskrav når det gjelder næringsinnhold og uønskede fremmedstoffer. Som oppdretter vet vi til enhver tid hva fôret fisken har fått inneholder og opprinnelsen til de råvarene fôret er produsert av. Fôrets innhold blir jevnlig kontrollert, også av myndighetene.
FISKEHELSE OG FISKEVELFERD
SPORBARHET OG MATSIKKERHET
Grønne konsesjoner skal medvirke til å legge til rette for en bærekraftig og konkurransedyktig havbruksnæring som kan bidra til aktivitet og verdiskaping langs kysten. De grønne konsesjonene skal stimulere til realisering av nye teknologiske løsninger eller driftsmåter for å redusere miljøutfordringene med rømming av oppdrettsfisk og spredning av lakselus.
Det følger spesifikke vilkår til de grønne tiltalelsene. For NRS skal det blant annet brukes smolt over 100 gram, luseskjørt, rensefisk og steril/ triploid fisk. Med triploid fisk menes fisk som har et kromosomsett mer enn diploid laks, og fisken er da steril. Triploidisering er en akseptert metode, og foreløpig også den eneste praktisk tilgjengelige metoden for å sterilisere oppdrettsfisk.
Mer detaljert informasjon om erfaringer med triploidproduksjon kan fås ved henvendelse til nrs@salmon.no
Foreløpig oppsummert pr august 2018
Den generelle helse- og velferdssituasjonen til fisken på Næringsbukta har vært svært god siden første utsettsdag. Det har vært svært lav dødelighet siden utsett og det har blitt destruert svært lite fisk. Det har så langt ikke blitt påvist noen sykdommer på den triploide fisken. Dødeligheten skyldes i all hovedsak kollisjoner med utstyr i merdene og har således lite med fiskens forsvarsevne å gjøre Så langt i produksjonen har den triploide laksen prestert svært godt og den har hatt god velferd. Innslaget av underkjevedeformiteter er imidlertid noe høyt.
SWIM-uttak 7. desember 2017
Totalt 120 fisk ble undersøkt i tråd med SWIM 1.1. Gjennomsnittlig SWIM-score ble 0,92, hvor den diploide hadde en score på 0,94 og den triploide på 0,91. Det var anmerkninger på underkjeven til den triploide fisken som i størst grad virket negativt inn på scoren. Utover dette var det lite å anmerke.
SWIM-rapport uttak 12. juli 2017
Det ble gjennomført velferdsundersøkelser (SWIM 1.1) på samtlige fire triploide merder på Næringsbukta den 12. juli samt på to diploide referansemerder på nabolokaliteten Klubben fra samme smoltleverandør og fiskegruppe.Det ble tatt ut 40 fisk fra hver merd, totalt 240 individer ble undersøkt i henhold til SWIM 1.1.Den parameteren med mest anmerkninger var underkjevedeformiteter. I begge diploide merder var det kun normale underkjever, mens det var betydelig større forandringer på den triploide fisken. Merd 5 skilte seg mest ut med et innslag av forandrede underkjever på 40 %. Av de 40 % med forandringer utgjorde grad 3 og 4 hele 75 %. De øvrige tre triploide merdene hadde et innslag på henholdsvis 17, 17 og 22 %.Det var svært lite hudforandringer på alle 6 merder. Ingen fisk hadde sår. Det var kun risttap og helede sår å finne.
Ikke uvanlig var det finneforandringer på de fleste av de undersøkte fiskene og her var det slik at den triploide fisken hadde stort sett bedre finnekvalitet enn den diploide.
Delrapport 1 Triploidprosjekt Næringsbukta V19
Delrapport 2 Triploidprosjekt Næringsbukta V19
Delrapport 3 Triploidprosjekt Næringsbukta V19
Delrapport 1 Triploidprosjekt Næringsbukta V17 rapport til MT
Delrapport 2 Triploidprosjekt Næringsbukta V17 MT
Delrapport 3 Triploidprosjekt Næringsbukta V17 MT
Foreløpig oppsummering
Fisken på Finnvika/Skog var ferdig slaktet ut i juni 2018.
Foreløpig oppsummering
Det ble utført fem SWIM-undersøkelser på fisken i sjøfasen. SWIM-undersøkelsene viste negative forandringer knyttet til fiskens hud, og den triploide fisken har hatt større utfordringer enn den diploide. Den triploide fisken på lokaliteten Finnvika Sør og senere Skog, har i perioder hatt redusert velferd. Årsaken til den reduserte velferden har i all hovedsak vært knyttet til sår. Dette har ført til økt dødelighet og økt behov for aktive uttak av syk og svak fisk gjennom hele første vinter i sjø frem mot sommeren 2017. I etterkant av flyttingen av fisken til lokaliteten Skog i juni 2017 har velferdssituasjonen vært klart bedre og prestasjonen til fisken har vært god.
Selve utsettet på sjølokaliteten Kokelv ble forsinket grunnet manglende godkjenning for utsett av triploid fisk fra Mattilsynet. Dette førte til at den triploide fisken måtte holdes lengre i settefiskanlegget enn planlagt. Det ble tatt ut smolt-tester av fisken ved planlagt utsett, og disse viste gode verdier og som konkluderte med at fisken var klar for sjøvann. På tross av dette oppstod akutt dødelighet på to laster få timer etter overføring til sjø. Undersøkelser gjennomført av fiskehelsetjenesten og en gjennomgang av funn og data knyttet til utsettet sammen med Havforskningsinstituttet konkluderte med at deler av fisken var gått inn i en desmoltifisering. På bakgrunn av de rådende merdbildene fra disse to lastene og vurderinger om den forventede utviklingen i disse to merdene, ble det bestemt å ta ut denne fisken og føre den til destruksjon. Usikkerheten som ble knyttet til hele denne produksjonen gjorde at det ble konkludert med at dette utsettet ikke var egnet til videre oppfølging i prosjektet i regi av Havforskningsinstituttet.
Utsettet var ferdig utslaktet i juli 2018.
Foreløpig oppsummering
Det ble utført seks SWIM-undersøkelser på fisken i sjøfasen. Velferdsregistreringene har vært preget av at hudhelsen og velferdsscoren var lav i vinterhalvåret for så å bedre seg utover sommer og høst. En totalscore på 0,85 ved inngangen til vinteren 2017-2018 må sies å være akseptabel. Scoringen på den diploide referansemerden sammenlignet med de triploide har ikke vært noe bedre, slik at det ser ut til at den triploide fisken har klart seg like bra som den diploide gjennom produksjonen.
Fisken ble slaktet ut høsten 2017 grunnet ILA-påvisning.
Oppsummert
Det ble utført seks SWIM-uttak på fisken i sjøfasen. På bakgrunn av månedlige helsebesøk, SWIM-registreringer og prøveuttak, er det tydelig å se at helse- og velferdsstatusen til fisken i store deler av produksjonen har vært negativt påvirket av sykdommen Parvicapsulose. Sykdommen ble påvist første gang i desember 2016 og har siden preget merdbilder og dødeligheten på lokaliteten. Den triploide fisken har ikke vært plaget av andre sykdommer eller faktorer gjennom produksjonen. Sykdommen Parvicapsulose fører til at smittet fisk som utvikler klinisk sykdom blir blind. Disse stiger opp mot vannspeilet i rammede merder og har få muligheter til å ta til seg føde. De avmagres gradvis og utvikler ofte sår, som blir den direkte dødsårsaken i vinterhalvåret. De tiltak som har vært igangsatt på lokaliteten for å fjerne svak fisk har vært svært gode og store ressurser er blitt benyttet til dette gjennom store deler av produksjonen. Mange av SWIM-undersøkelsene har vært preget av at det ofte har vært en ikke representativ stor del av den undersøkte fisken som har vært rammet av Parvicapsulose. Gjennomsnittlig SWIM-score har derfor også blitt lavere enn det som er tilfelle for fiskegruppene som helhet. En SWIM-score rundt 0,85 kan allikevel anses som akseptabel tatt i betraktning at dette er på samme nivå som Havforskningsinstituttet tidligere har vist er et snitt for diploid laks på landsbasis. Den store andelen av fisken på lokaliteten som ikke var angrepet av Parvicapsulose har hatt lav dødelighet og svært god fiskevelferd gjennom hele produksjonen.
Sluttrapport triploidprosjekt Lille Kvalfjord H16 MT
Fisken ble slaktet ut i august/september 2017.
Oppsummert
Det ble gjennomført åtte SMIW-undersøkelser på fisken i sjøfasen. Produksjonen på Store Kufjord har vært velferdsmessig akseptabel. Utsettet var et høstutsett og har vært igjennom to vintre. Begge vinterperiodene har vært preget av høyere utgang av fisk og redusert velferd og totalt sett har den største avgangen vært knyttet til denne årstiden. Totalt sett gikk det ut 22,51 % fisk i løpet av produksjonen. I tillegg ble det aktivt tatt ut 0,07 % svake individer for å bedre velferdssituasjonen til fisken på lokaliteten. Mesteparten av dødeligheten har vært knyttet til hendelser på lokaliteten. Den første vinteren var det et uvær som herjet og mye fisk kom i kontakt med notvegg og fuglenett og utviklet i etterkant sår og døde. Den siste vinteren ble fisken på lokaliteten avluset og da oppstod det også dødelighet i etterkant knyttet til sår grunnet selve håndteringen. Disse to episodene alene har stått for omtrent 15 av de totalt 22,5 % som gikk tapt gjennom produksjonen. Det har ikke vært mange påvisninger av infeksiøs karakter. HSMB preget dødeligheten mot slutten av produksjonen og før dette var det snutesår og vintersår som stod i fokus. Med tanke på at de to dominerende hovedårsakene til dødelighet var rimelig avgrenset i tidsrom, er konklusjonen at mesteparten av fisken på denne lokaliteten hadde god velferd gjennom hele produksjonen.
De utfordringene som dukket opp blir ikke relatert til fiskens ploiditet og slik sett har dette utsettet vært av samme kvalitet som andre rent diploide utsett i samme område.
Fisken ble slaktet med en gjennomsnittlig SWIM-score rundt 0,9, noe som indikerer at den slaktede fisken var av normal kvalitet og hadde en god velferdsstatus ved slakting.
Foreløpig oppsummering
Gjennomsnittlig SWIM-score var mellom 0,79 og 0,84. Det var flest forandringer å finne i merd 14, og det var også denne merden som fikk dårligst score. Hovedsakelig virket dette å skyldes munnsår. Det var også på dette punktet at den triploide fisken skilte seg mest fra den diploide fisken.
Delrapport 1 Triploidprosjekt Ytre Jøvika H18
Fisken ble levert i perioden 15.-18. oktober 2017. I og med at det er en værutsatt lokalitet i en kald region ble det bestemt å få fisken så stor som mulig før utsett. Derfor hadde fisken i merd 4 og 12 200 gram som snittvekt ved utsett mens fisken i merd 6 var 120 gram.
Fisken ble destruert i siste halvdel av mars 2018.
Historie
Med kort mellomrom ble alle de tre merdene satt ut på lokaliteten i uke 42/43, M4 og M12 den 15.10.2018 og M6 3 dager senere, den 18.10.2018. Fisken hadde en snittvekt på 200 gram (levert 15.10) og 121,5 gram (levert 18.10). I og med at det er en værutsatt lokalitet i en kald region, ble det bestemt å få fisken så stor som mulig før utsett. Lokaliteten var godt forberedt til å ta imot fisk og utgangspunktet var lovende, totalt ble det satt ut 581.242 fisk på lokaliteten.
Det var en stresset fisk som ankom lokaliteten og mye av dette skyldtes dårlig vær under transport og levering. Dette førte til en endret atferd hvor store deler av fisken rotet mye inn mot notveggen og sto høyt i vannsøylen istedenfor å svømme rundt i stim. Dette økte graden av kontakt med notlin. Fisken responderte godt på fôr i første måned, men etter en måned ble det observert noen svimere i samtlige merder. Bildet i merdene var veldig varierende fra dag til dag. Dødeligheten hadde en topp i uke 44, årsak Tenacibaculum og sårutvikling. Fiskehelsetjenesten besøkte lokaliteten 11.12.2017 og vurderte da helsestatusen på lokaliteten som god, anbefalt tiltak var fortsatt fokus på svimerplukking. Merdbilde ble fortsatt beskrevet som rotete, men appetitten var god. I løpet av desember forverret situasjonen seg og i januar 2018 ble det observert tusenvis av svimere i merdene.
Vurderinger gjennom vinteren
I januar ble det satt som tiltak å sette inn ekstra båt og personell på lokaliteten, slik at det var mulig å ha fullt fokus på aktivt uttak av svimere, samtidig som det var mulig å opprettholde forsvarlig drift og smittebarriere mellom Fartøyvika og Petternes, Det var også et betydelig påslag av skottelus på fisken. Etter 1 måned med aktivt uttak av svimere var total avgang på merd 4 og 12 kommet opp i 20%. Det ble observert bedring i merdbildet, men fortsatt høyt innslag av svimere og rekruttering av svimere, samtidig som det ble observert mye fin fisk lenger ned i merdene med kamera. Det ble besluttet å fortsette med eksisterende tiltak med bakgrunn i at det ble observert bedring. Selv om situasjonen bedret seg over tid, og dødelighet var avtakende, var det fortsatt høy avgang og ingen ‘strukturell’ forbedring av situasjonen. For å prøve å forbedre situasjonen, ble det bestemt å ta ut svimere med stor avkastnot, med målsetting om at etter utført tiltak, burde ukentlig avgang komme under 0,5%. Tiltak ble gjennomført som planlagt. Av fisken som ble avlivet i operasjonen hadde over 95% av fisken sår. I etterkant av operasjonen viste det seg at vi ikke nådde målsettingen med å komme under 0,5% avgang på ukebasis, samtidig som sjøtemperaturen fortsatt var på vei nedover. Total avgang var kommet over 30% på dette tidspunkt. Ut ifra en totalvurdering av situasjonen ble det bestemt å terminere prosjektet og avlive den resterende fisken.
Delrapport 1 Triploidprosjekt Petternes V19
Delrapport 2 Triploidprosjekt Petternes V19
Delrapport 3 Triploidprosjekt Petternes V19
Delrapport 1 Triploidprosjekt Petternes H17 MT
Delrapport 2 og avsluttende rapport Triploidprosjekt Petternes H17 MT
Foreløpige observasjoner pr august 2018
Velferdsutviklingen til fisken på lokaliteten må kunne karakteriseres som god, men den har variert noe mellom merdene. Det er ingen klar trend per i dag som antyder at den triploide fisken presterer dårligere eller har dårligere helse- og velferdsstatus enn flere av merdene med diploid laks. Med en velferdsscore på 0,84 på merd 15, som er den merden som har hatt størst problemer, så tilsier dette at det på tross av utfordringene knyttet til sommersår og vintersår, så har fisken i merden en god velferdsstatus.
SWIM-uttak 14. november 2017 Korsnes
Det ble undersøkt 40 tilfeldige fisk fra hver av merd 7, 8 og 15 (triploid fisk), og merd 11 og 12 (diploid fisk) på Korsnes. Hovedinntrykket etter uttaket er at fisken i M8 så svært fin ut. Denne fisken var fullt på høyde med den diploide fisken i M11 og 12. Fra disse tre merdene var fisken jevn i størrelse, hadde god kondisjon og lite risttap. Fisken i M7 og M15 hadde noe mer risttap.Utenom hud var det finner som fikk mest score, både hos diploid og triploid fisk. Den finnen som så verst ut på fisken, styrte hvilken score som ble gitt. De fleste fikk score 3 på finner pga. splitting av én eller flere finner. Noen få fikk score 4 pga. en finne som nesten var helt borte. Kvalitet på finner og hud hos den triploide og diploide fisken var nokså lik. Det var kun små forskjeller i total fordeling av score hud. Generelt hadde undersøkt fisk svært lite snutesår. Ved uttaket ble det ikke funnet deformiteter hos den diploide fisken. Det ble funnet 6,67 % med ryggdeformitet og samme innslag av kjevedeformitet (mest underkjeve) blant den triploide fisken.
SWIM-uttak 3. juli 2017 Korsnes
Det ble undersøkt 40 tilfeldige fisk fra hver av merd 7 og 8 (triploid fisk), og merd 11 og 12 (diploid fisk) på Korsnes. Disse hadde stått 1 måned i sjøen ved uttaket. Ved uttaket ble det funnet lite deformiteter. Det ble ikke funnet noen med deformitet i ryggrad og det var kun to stk. fra M8 som hadde deformitet på overkjeven. Det ble gitt mest score på finner og hud. Noen få triploidfisk fikk score 4 pga. en finne som nesten var helt borte. De fleste fikk også score 3 på hud ettersom de fleste hadde litt risttap, men ellers så huden fin ut. Kvalitet på finner og hud hos den triploide og diploide fisken var nokså lik. Videre ble det gitt noe score på munnsår (kun hos triploidfisk), i tillegg til at det var enkelte fisk med litt for kort gjellelokk på ene siden (kan skyldes enten aggresjon på settefiskanlegget eller deformitet, men det at det kun er på ene siden tyder på aggresjon). De med for kort gjellelokk fikk også score på gjeller, ettersom deler av gjellene da er mer eksponert og derfor har fått noe skader. Totalt tre triploide fisk fikk score på øyne – ingen diploide fisk fikk score. Generelt fine øyne hos undersøkt fisk.
Delrapport 1 Triploidprosjekt Korsnes V17 MT
I mai 2018 ble det påvist ILA på lokaliteten og fisken slaktes dermed ut.
Foreløpig oppsummert
Velferden til fisken på Lubben har vært god. Vi kan ikke se noen klar forskjell mellom den triploide og den diploide fisken. Fisken kom seg gjennom den første vinteren med lav utgang, uten de helt store velferdsutfordringene og med en SWIM-score på over 0,9 i januar. Vurderingen er at det har vært et godt utsett og at fisken har hatt god velferd.
Delrapport 1 Triploidprosjekt Lubben H19
Delrapport 2 Triploidprosjekt Lubben H19
Delrapport 3 Triploidprosjekt Lubben H19
Ørnfjordbotn
Ørnfjordbotn
I mars 2018 ble det totalt satt ut 369 835 smolt på
lokaliteten fordelt på 3 merder. All satt ut fisk var triploid. Snittvekt lå
mellom 254 - 289 gram.
Det var noe forhøyet dødelighet etter utsett, dette var
trolig på grunn av vintersår, da det ble funnet bakterier som Tenacibaculum sp og Vibrio logei under prøvetaking. På anlegget har det i tillegg blitt
påvist nefrokalsinose og nefritt som årsaker til forhøyet dødelighet i samme
periode.
Avtagende dødelighet de to påfølgende måneder etter utsett. I juli ble det påvist HSMB på lokaliteten og
det var noe forøket dødelighet knyttet til dette. I tillegg ble det også ved
obduksjon av fisk i denne perioden funnet nyreforandringer.
I september ble fisken diagnostisert med ILA og all fisken
på anlegget ble destruert.
Store Kufjord 2018
Store Kufjord
I juli 2018 ble det totalt satt ut 689 369 smolt på lokaliteten fordelt på 4 merder. All utsatt fisk var triploid. Snittvekt på smolt lå mellom 93 og 125 gram. Det var gode forhold under transport og utsett og det var ikke påvist transportdødelighet og for alle merder var det lav dødelighet fra start.
I oktober ble det registrert forøket dødelig i en merd, dette var hovedsakelig fisk med sår. Det ble påvist bakteriell sårinfeksjon. Dødeligheten var betydelig redusert en måned senere, dette trolig på grunn av fokus på uttak av sårfisk og tapere på lokaliteten. Dødeligheten var nede på normal nivå i november.
Delrapport 1 Triploidprosjekt Store Kufjord H18
Delrapport 2 Triploidprosjekt Store Kufjord H18
Delrapport 3 Triploidprosjekt Store Kufjord H18
Lille Kufjord 2018
Lille Kufjord
I perioden 29.05 – 7.07.18 ble det totalt satt ut 646 255 smolt på lokaliteten fordelt på 5 merder. All fisk var triploid. Snittvekt på utsatt smolt lå mellom 111 - 202 gram. All transport av smolten gikk fint og det var fint vær i forbindelse med utkjøring.
Noe var noe forhøyet dødelighet i en merd etter utsett grunnet taperproblematikk. Konklusjon fra helserapportene sier at det mest sannsynlig er på grunn av ujevnt smoltvindu på fisken.
Det var noe utgang av fisk med sår i løpet av sommeren, men det helet seg selv i løpet av kort tid. Det har vært lav dødelighet utover høsten og fisken har vokst bra
Delrapport 1 Triploidprosjekt Lille Kufjord V18
Delrapport 2 Triploidprosjekt Lille Kufjord V18
Kravspesifikasjoner fra kunder, internasjonale standarder, våre egne retningslinjer og lover og forskrifter danner grunnlaget for oppdretternes streben etter å levere produkter som tilfredsstiller alle behov og forventninger i våre markeder. Oppdrettere baserer sine kvalitetssystemer på filosofien om kontinuerlig forbedring av både produkt og produksjonsprosess.
I NRS har vi i dag 2 hovedstandarder som vi jobber opp mot og det er GlobalGAP og ASC
The GlobalGAP standard safeguards the production environment and the employees’ working environment. Focus areas are standard food safety based on the principles of risk assessment, environmental protection and good aquaculture procedures that help to minimize production impact on the environment, global criteria for the working environment and employee health, safety and environment. The latter is in addition to the existing local and national social responsibility regulations. Finally, it sets the standard criteria for how fish welfare and health are to be be safeguarded.
ASC (Aquaculture Stewardship Counsil)-standarden er en miljøstandard fremforhandlet med WWF i løpet av en de seneste 10 år. Den setter strenge krav til hvordan fisken er produsert og krever dokumentasjon omkring lover og regler, dyremangfold, fiskevelferd, genetisk integritet til ville populasjoner, ansvarlig fôr, kontroll på fiskesykdommer, sosialt ansvarlig måte å produsere fisken, gode naboforhold samt at våre levernadører tilfredstiller kritiske og vesentlige punkter i standarden. ASC-sertifisert fisk er fisk som er produsert på en særdeles ansvarsfull og bærekraftig måte innenfor svært strenge krav. Les mer om ASC og sertifiseringen av våre lokaliteter her:
