Innen 2050 vil verdens befolkning sannsynligvis være på ni milliarder mennesker, en tredel mer enn ved tusenårsskiftet. Fordi mer enn én milliard mennesker allerede er underernærte, må verden produsere dobbelt så mye mat i 2050 som i 2010 for å dekke behovene. Potensialet for vekst er til vanns, og ikke til lands: Om lag 70 prosent av jordkloden er dekket av vann, men under fem prosent av verdens matproduksjon skjer i havet. Ikke rart vi mener at fremtiden ligger i havet.
Laks er trygg mat
Generelt sett inneholder fisk de næringsstoffene mennesket trenger i et sunt og variert kosthold og norsk oppdrettslaks er i denne sammenheng vurdert som sunn og trygg mat. Dette er konklusjoner gitt av norske og internasjonale miljøer innenfor rådgivning om kosthold og basert på løpende årlige analyseserier. Laks representerer en god proteinkilde, inneholder en rekke meget viktige vitaminer for vekst og utvikling hos mennesket, mikronæringsstoffer som selen og jod, og har behovsdekkende doser av flerumettede omega-3 fettsyrer som er vitenskapelig bevist å ha gunstig virkning på økt motstand mot hjerte- og karsykdommer hos mennesker. Omega-3 fettsyrene EPA og DHA er også antatt å være viktig for utviklingen av hjernen hos barn.
Som all mat kan også oppdrettsfisk inneholde små mengder uønskede forbindelser. Fiskefôr består blant annet av marint råstoff. Dette råstoffet kan inneholde små mengder av uønskede fremmedstoffer som dioksiner, PCB og tungmetaller. Små restmengder av disse stoffene kan vi finne igjen i fisken. Råstoffet til fôret og fisken er av myndighetene underlagt kontinuerlig overvåkning og testprogrammer på disse stoffene og trenden er at mengdene uønskede stoffer avtar fra år til år gjennom strengere råvarespesifikasjoner og forbedrede renseteknologier. Risikoen for skader av miljøgifter som følge av konsum av oppdrettslaks vurderes som svært liten.
Laks er sunt
Verdiene av uønskede stoffer som er funnet i lakseproduktene er veldig lave og ligger langt under både norske og internasjonale grenseverdier for anbefalt daglig konsum. Totalt sett overgår de positive helseeffektene ved å spise fet fisk de negative i så stort monn at Helsedirektoratet anbefaler fet fisk til middag 2-3 ganger per uke i tillegg til konsum av påleggsprodukter. Minimum 200 g av fisken som anbefales spist i uken bær være fet fisk, og oppdrettslaks er et godt alternativ i så måte.
I tillegg til Mattilsynets overvåkingsprogram av fremmedstoffer i fisken gjennomfører NRS tilsvarende målinger på egen fisk.
Antibiotika brukes uhyre sjeldent i norsk oppdrettsnæring og kun i de tilfellene hvor veterinæren finner det helt påkrevet. Som oppdretter er vi pålagt å behandle fisken hvis den blir syk. Oppdrettslaks blir sjelden syk på grunn av gode vaksiner som bidrar til at bruken av antibiotika er minimal i Norge og redusert med 99 % siden 1987. Det er kun godkjente veterinærer som kan diagnostisere sykdom og skrive ut medikamenter til fisk i Norge. Etter en antibiotikakur (eller annen medikamentell behandling) er fisken underlagt en karanteneperiode fastlagt av myndighetene. Det er ikke mulig å slakte eller få eksporttillatelse på fisk som er i karantene.
De årlige testprogrammene som utføres av Mattilsynet og deres laboratorium (NIFES) har aldri funnet rester av legemidler over fastsatte grenseverdier i norsk oppdrettslaks.
Trygt fiskefor
Fiskefôret som laksen får er tilpasset de behov den har i de ulike livsfaser den gjennomlever. Råvarene til fôret kjøpes inn etter strenge spesifikasjonskrav når det gjelder næringsinnhold og uønskede fremmedstoffer. Som oppdretter vet vi til enhver tid hva fôret fisken har fått inneholder og opprinnelsen til de råvarene fôret er produsert av. Fôrets innhold blir jevnlig kontrollert, også av myndighetene.
FISKEHELSE OG FISKEVELFERD
SPORBARHET OG MATSIKKERHET
Grønne konsesjoner har som formål å redusere
miljøutfordringene med rømming av oppdrettsfisk og spredning av lakselus. De
grønne konsesjonene skal stimulere til å realisere nye teknologiske løsninger
eller driftsmåter som legger til rette for å redusere miljøutfordringene med
rømming av oppdrettsfisk og spredning av lakselus. Det følger også strengere
lakseluskrav med konsesjonene gjennom at det skal være færre enn 0,25 voksene
hunnlus og at denne grensen skal holdes med bruk av maksimalt 3 medikamentelle
behandlinger mot lakselus per produksjonssyklus.
Det følger spesifikke vilkår til de grønne tiltalelsene. For NRS er det blant annet skal brukes smolt over 100 gram, luseskjørt, rensefisk, nottype og steril/ triploid fisk. Med triploid fisk mens fisk som har et kromosomsett mer enn diploid fisk som er normalt og fisken er da steril. Triploidisering er en akseptert, og foreløpig også den eneste praktisk tilgjengelige metoden for å sterilisere oppdrettsfisk.
Foreløpig oppsummert pr august 2018
SWIM-uttak 7. desember 2017
SWIM-rapport uttak 12. juli 2017
Foreløpig oppsummering
Fisken på Finnvika/Skog var ferdig slaktet ut i juni 2018.
Foreløpig oppsummering
Det ble utført fem SWIM-undersøkelser på fisken i sjøfasen. SWIM-undersøkelsene viste negative forandringer knyttet til fiskens hud, og den triploide fisken har hatt større utfordringer enn den diploide. Den triploide fisken på lokaliteten Finnvika Sør og senere Skog, har i perioder hatt redusert velferd. Årsaken til den reduserte velferden har i all hovedsak vært knyttet til sår. Dette har ført til økt dødelighet og økt behov for aktive uttak av syk og svak fisk gjennom hele første vinter i sjø frem mot sommeren 2017. I etterkant av flyttingen av fisken til lokaliteten Skog i juni 2017 har velferdssituasjonen vært klart bedre og prestasjonen til fisken har vært god.
Oppsummert
Gjennomsnittlig SWIM-score var mellom 0,79 og 0,84. Det var flest forandringer å finne i merd 14, og det var også denne merden som fikk dårligst score. Hovedsakelig virket dette å skyldes munnsår. Det var også på dette punktet at den triploide fisken skilte seg mest fra den diploide fisken.
Fisken ble levert i perioden 15.-18. oktober 2017. I og med at det er en værutsatt lokalitet i en kald region ble det bestemt å få fisken så stor som mulig før utsett. Derfor hadde fisken i merd 4 og 12 200 gram som snittvekt ved utsett mens fisken i merd 6 var 120 gram.
Ved transport og levering av fisken var det dårlig vær, noe som ga seg utslag i at fisken var stresset da den ankom lokaliteten. Den rotet mye, stimet ikke og hadde mye kontakt med notlinet. Appetitten var imidlertid god. Tenacibaculum ble påvist i slutten av oktober, og i løpet av de påfølgende ukene økte antall sårfisk og svimere betydelig. Mannskapet på lokaliteten gjorde en stor innsats over mange uker med å ta ut svimere, og blant annet ble det benyttet stor avkastnot for å bedre situasjonen. Til tross for intensivt uttak av svimere over flere uker ble det likevel observert store mengder sårfisk. Dette kombinert med fortsatt fallende sjøtemperatur gjorde at det ble bestemt å avlive den resterende fisken.
Fisken ble destruert i siste halvdel av mars 2018.
Foreløpige observasjoner pr august 2018
SWIM-uttak 14. november 2017 Korsnes
I mai 2018 ble det påvist ILA på lokaliteten og fisken slaktes dermed ut.
Foreløpig oppsummert
Velferden til fisken på Lubben har vært god. Vi kan ikke se noen klar forskjell mellom den triploide og den diploide fisken. Fisken kom seg gjennom den første vinteren med lav utgang, uten de helt store velferdsutfordringene og med en SWIM-score på over 0,9 i januar. Vurderingen er at det har vært et godt utsett og at fisken har hatt god velferd.
Kravspesifikasjoner fra kunder, internasjonale standarder, våre egne retningslinjer og lover og forskrifter danner grunnlaget for oppdretternes streben etter å levere produkter som tilfredsstiller alle behov og forventninger i våre markeder. Oppdrettere baserer sine kvalitetssystemer på filosofien om kontinuerlig forbedring av både produkt og produksjonsprosess.
I NRS har vi i dag 2 hovedstandarder som vi jobber opp mot og det er GlobalGAP og ASC
The GlobalGAP standard safeguards the production environment and the employees’ working environment. Focus areas are standard food safety based on the principles of risk assessment, environmental protection and good aquaculture procedures that help to minimize production impact on the environment, global criteria for the working environment and employee health, safety and environment. The latter is in addition to the existing local and national social responsibility regulations. Finally, it sets the standard criteria for how fish welfare and health are to be be safeguarded.
ASC (Aquaculture Stewardship Counsil)-standarden er en miljøstandard fremforhandlet med WWF i løpet av en de seneste 10 år. Den setter strenge krav til hvordan fisken er produsert og krever dokumentasjon omkring lover og regler, dyremangfold, fiskevelferd, genetisk integritet til ville populasjoner, ansvarlig fôr, kontroll på fiskesykdommer, sosialt ansvarlig måte å produsere fisken, gode naboforhold samt at våre levernadører tilfredstiller kritiske og vesentlige punkter i standarden. ASC-sertifisert fisk er fisk som er produsert på en særdeles ansvarsfull og bærekraftig måte innenfor svært strenge krav. Les mer om ASC og sertifiseringen av våre lokaliteter her:
