Norway
United Kingdom
Spain
Germany
France
China
Japan

Innen 2050 vil verdens befolkning sannsynligvis være på ni milliarder mennesker, en tredel mer enn ved tusenårsskiftet. Fordi mer enn én milliard mennesker allerede er underernærte, må verden produsere dobbelt så mye mat i 2050 som i 2010 for å dekke behovene. Potensialet for vekst er til vanns, og ikke til lands: Om lag 70 prosent av jordkloden er dekket av vann, men under fem prosent av verdens matproduksjon skjer i havet. Ikke rart vi mener at fremtiden ligger i havet.

Laks er trygg mat

Laks er trygg mat

Generelt sett inneholder fisk de næringsstoffene mennesket trenger i et sunt og variert kosthold og norsk oppdrettslaks er i denne sammenheng vurdert som sunn og trygg mat. Dette er konklusjoner gitt av norske og internasjonale miljøer innenfor rådgivning om kosthold og basert på løpende årlige analyseserier. Laks representerer en god proteinkilde, inneholder en rekke meget viktige vitaminer for vekst og utvikling hos mennesket, mikronæringsstoffer som selen og jod, og har behovsdekkende doser av flerumettede omega-3 fettsyrer som er vitenskapelig bevist å ha gunstig virkning på økt motstand mot hjerte- og karsykdommer hos mennesker. Omega-3 fettsyrene EPA og DHA er også antatt å være viktig for utviklingen av hjernen hos barn.

Som all mat kan også oppdrettsfisk inneholde små mengder uønskede forbindelser. Fiskefôr består blant annet av marint råstoff. Dette råstoffet kan inneholde små mengder av uønskede fremmedstoffer som dioksiner, PCB og tungmetaller. Små restmengder av disse stoffene kan vi finne igjen i fisken. Råstoffet til fôret og fisken er av myndighetene underlagt kontinuerlig overvåkning og testprogrammer på disse stoffene og trenden er at mengdene uønskede stoffer avtar fra år til år gjennom strengere råvarespesifikasjoner og forbedrede renseteknologier. Risikoen for skader av miljøgifter som følge av konsum av oppdrettslaks vurderes som svært liten.

Laks er sunt

Laks er sunt

Verdiene av uønskede stoffer som er funnet i lakseproduktene er veldig lave og ligger langt under både norske og internasjonale grenseverdier for anbefalt daglig konsum. Totalt sett overgår de positive helseeffektene ved å spise fet fisk de negative i så stort monn at Helsedirektoratet anbefaler fet fisk til middag 2-3 ganger per uke i tillegg til konsum av påleggsprodukter. Minimum 200 g av fisken som anbefales spist i uken bær være fet fisk, og oppdrettslaks er et godt alternativ i så måte.

I tillegg til Mattilsynets overvåkingsprogram av fremmedstoffer i fisken gjennomfører NRS tilsvarende målinger på egen fisk.

Antibiotika brukes uhyre sjeldent i norsk oppdrettsnæring og kun i de tilfellene hvor veterinæren finner det helt påkrevet. Som oppdretter er vi pålagt å behandle fisken hvis den blir syk. Oppdrettslaks blir sjelden syk på grunn av gode vaksiner som bidrar til at bruken av antibiotika er minimal i Norge og redusert med 99 % siden 1987. Det er kun godkjente veterinærer som kan diagnostisere sykdom og skrive ut medikamenter til fisk i Norge. Etter en antibiotikakur (eller annen medikamentell behandling) er fisken underlagt en karanteneperiode fastlagt av myndighetene. Det er ikke mulig å slakte eller få eksporttillatelse på fisk som er i karantene.

De årlige testprogrammene som utføres av Mattilsynet og deres laboratorium (NIFES) har aldri funnet rester av legemidler over fastsatte grenseverdier i norsk oppdrettslaks.

Trygt fiskefor

Trygt fiskefor

Fiskefôret som laksen får er tilpasset de behov den har i de ulike livsfaser den gjennomlever. Råvarene til fôret kjøpes inn etter strenge spesifikasjonskrav når det gjelder næringsinnhold og uønskede fremmedstoffer. Som oppdretter vet vi til enhver tid hva fôret fisken har fått inneholder og opprinnelsen til de råvarene fôret er produsert av. Fôrets innhold blir jevnlig kontrollert, også av myndighetene.

Formål
Næringsbukta
Ytre Lavollsfjord
Finnvika
Kokelv
Lille Kvalfjord
Store Kufjord
Ytre Jøvika
Petternes
Korsnes
Lubben

Grønne konsesjoner har som formål å redusere miljøutfordringene med rømming av oppdrettsfisk og spredning av lakselus. De grønne konsesjonene skal stimulere til å realisere nye teknologiske løsninger eller driftsmåter som legger til rette for å redusere miljøutfordringene med rømming av oppdrettsfisk og spredning av lakselus. Det følger også strengere lakseluskrav med konsesjonene gjennom at det skal være færre enn 0,25 voksene hunnlus og at denne grensen skal holdes med bruk av maksimalt 3 medikamentelle behandlinger mot lakselus per produksjonssyklus.

Det følger spesifikke vilkår til de grønne tiltalelsene. For NRS er det blant annet skal brukes smolt over 100 gram,  luseskjørt, rensefisk, nottype og steril/ triploid fisk. Med triploid fisk mens fisk som har et kromosomsett mer enn diploid fisk som er normalt og fisken er da steril. Triploidisering er en akseptert, og foreløpig også den eneste praktisk tilgjengelige metoden for å sterilisere oppdrettsfisk.

Totalt ble det satt ut 765 056 smolt på lokaliteten fordelt på 4 merder. All utsatt fisk er av triploid type og ble levert fra midten av mai til midten av juni 2017. Denne lokaliteten står tett inntil en annen lokalitet, Klubben, bare atskilt av en fôrflåte. Begge lokaliteter utgjør samme smitteenhet og siden de kun er lokalisert noen få hundre meter fra hverandre blir de røktet av samme mannskap med samme utstyr. Det er levert diploid fisk fra det samme settefiskanlegget og samme fiskegruppe til nabolokaliteten Klubben, og to av disse merdene benyttes som referansemerder for den triploide fisken på Næringsbukta.

Foreløpig oppsummert pr august 2018
Den generelle helse- og velferdssituasjonen til fisken på Næringsbukta har vært svært god siden første utsettsdag. Det har vært svært lav dødelighet siden utsett og det har blitt destruert svært lite fisk. Det har så langt ikke blitt påvist noen sykdommer på den triploide fisken. Dødeligheten skyldes i all hovedsak kollisjoner med utstyr i merdene og har således lite med fiskens forsvarsevne å gjøre Så langt i produksjonen har den triploide laksen prestert svært godt og den har hatt god velferd. Innslaget av underkjevedeformiteter er imidlertid noe høyt.

 SWIM-uttak 7. desember 2017 
Totalt 120 fisk ble undersøkt i tråd med SWIM 1.1. Gjennomsnittlig SWIM-score ble 0,92, hvor den diploide hadde en score på 0,94 og den triploide på 0,91. Det var anmerkninger på underkjeven til den triploide fisken som i størst grad virket negativt inn på scoren. Utover dette var det lite å anmerke. 

SWIM-rapport uttak 12. juli 2017
Det ble gjennomført velferdsundersøkelser (SWIM 1.1) på samtlige fire triploide merder på Næringsbukta den 12. juli samt på to diploide referansemerder på nabolokaliteten Klubben fra samme smoltleverandør og fiskegruppe.Det ble tatt ut 40 fisk fra hver merd, totalt 240 individer ble undersøkt i henhold til SWIM 1.1.Den parameteren med mest anmerkninger var underkjevedeformiteter. I begge diploide merder var det kun normale underkjever, mens det var betydelig større forandringer på den triploide fisken. Merd 5 skilte seg mest ut med et innslag av forandrede underkjever på 40 %. Av de 40 % med forandringer utgjorde grad 3 og 4 hele 75 %. De øvrige tre triploide merdene hadde et innslag på henholdsvis 17, 17 og 22 %.Det var svært lite hudforandringer på alle 6 merder. Ingen fisk hadde sår. Det var kun risttap og helede sår å finne.
Ikke uvanlig var det finneforandringer på de fleste av de undersøkte fiskene og her var det slik at den triploide fisken hadde stort sett bedre finnekvalitet enn den diploide.



Totalt ble det satt ut 755 458 smolt på lokaliteten i oktober/november 2016. Snittvekt på den diploide fisken var 64 gram og den triploide fisken hadde en snittvekt på 110 gram. Fisken ble fordelt i åtte merder.  Alle merdene var utstyrt med luseskjørt ved utsett. 

Foreløpig oppsummering
Det har vært utfordringer knyttet til vintersår og parvicapsulose på dette utsettet og dette har påvirket fiskens kondisjon og hudkvalitet. Den triploide fisken har i større grad enn den diploide fisken blitt rammet av disse to sykdommene. 
Velferden til fisken på Lavollsfjorden ble redusert utover høsten og nådde et lavpunkt på våren. Deretter økte velferden igjen utover sommeren. Det er særlig endring i hudkvaliteten som gir denne sesongmessige svingningen.


Totalt ble det satt ut 905 920 smolt på lokaliteten Finnvika. Fisken stammet fra tre smoltprodusenter. All smolt ble levert i perioden 31. august til 18. oktober 2016 og hadde en gjennomsnittsvekt ved utsett på 121 gram. Utsettsperioden på sjølokaliteten Finnvika gikk uten nevneverdige episoder og merdbildene var positive, og det var god appetitt umiddelbart etter utsett. Smolten som ble levert var av god og jevn kvalitet, og den totale utgangen etter de fire første ukene på samtlige seks merder var 0,86%. Sommeren 2017 ble fisken splittet og den triploide fisken ble flyttet til lokaliteten Skog.


Fisken på Finnvika/Skog var ferdig slaktet ut i juni 2018.


Foreløpig oppsummering

Det ble utført fem SWIM-undersøkelser på fisken i sjøfasen. SWIM-undersøkelsene viste negative forandringer knyttet til fiskens hud, og den triploide fisken har hatt større utfordringer enn den diploide. Den triploide fisken på lokaliteten Finnvika Sør og senere Skog, har i perioder hatt redusert velferd. Årsaken til den reduserte velferden har i all hovedsak vært knyttet til sår. Dette har ført til økt dødelighet og økt behov for aktive uttak av syk og svak fisk gjennom hele første vinter i sjø frem mot sommeren 2017. I etterkant av flyttingen av fisken til lokaliteten Skog i juni 2017 har velferdssituasjonen vært klart bedre og prestasjonen til fisken har vært god. 



Totalt ble det satt ut 942 068 smolt på lokaliteten og av disse var 754 680 fisk av triploid type. 
Selve utsettet på sjølokaliteten Kokelv ble forsinket grunnet manglende godkjenning for utsett av triploid fisk fra Mattilsynet. Dette førte til at den triploide fisken måtte holdes lengre i settefiskanlegget enn planlagt. Det ble tatt ut smolt-tester av fisken ved planlagt utsett, og disse viste gode verdier og som konkluderte med at fisken var klar for sjøvann. På tross av dette oppstod akutt dødelighet på to laster få timer etter overføring til sjø. Undersøkelser gjennomført av fiskehelsetjenesten og en gjennomgang av funn og data knyttet til utsettet sammen med Havforskningsinstituttet konkluderte med at deler av fisken var gått inn i en desmoltifisering. På bakgrunn av de rådende merdbildene fra disse to lastene og vurderinger om den forventede utviklingen i disse to merdene, ble det bestemt å ta ut denne fisken og føre den til destruksjon. Usikkerheten som ble knyttet til hele denne produksjonen gjorde at det ble konkludert med at dette utsettet ikke var egnet til videre oppfølging i prosjektet i regi av Havforskningsinstituttet. 

Utsettet var ferdig utslaktet i juli 2018.

Foreløpig oppsummering
Det ble utført seks SWIM-undersøkelser på fisken i sjøfasen. Velferdsregistreringene har vært preget av at hudhelsen og velferdsscoren var lav i vinterhalvåret for så å bedre seg utover sommer og høst. En totalscore på 0,85 ved inngangen til vinteren 2017-2018 må sies å være akseptabel. Scoringen på den diploide referansemerden sammenlignet med de triploide har ikke vært noe bedre, slik at det ser ut til at den triploide fisken har klart seg like bra som den diploide gjennom produksjonen. 



Totalt ble det satt ut 767 080 smolt på lokaliteten og samtlige var av triploid type. All smolt ble levert i perioden 27. juli til 27. august 2016 og hadde en snittvekt ved utsett på 119 gram.

Fisken ble slaktet ut høsten 2017 grunnet ILA-påvisning.

Oppsummert
Det ble utført seks SWIM-uttak på fisken i sjøfasen. På bakgrunn av månedlige helsebesøk, SWIM-registreringer og prøveuttak, er det tydelig å se at helse- og velferdsstatusen til fisken i store deler av produksjonen har vært negativt påvirket av sykdommen Parvicapsulose. Sykdommen ble påvist første gang i desember 2016 og har siden preget merdbilder og dødeligheten på lokaliteten. Den triploide fisken har ikke vært plaget av andre sykdommer eller faktorer gjennom produksjonen. Sykdommen Parvicapsulose fører til at smittet fisk som utvikler klinisk sykdom blir blind. Disse stiger opp mot vannspeilet i rammede merder og har få muligheter til å ta til seg føde. De avmagres gradvis og utvikler ofte sår, som blir den direkte dødsårsaken i vinterhalvåret. De tiltak som har vært igangsatt på lokaliteten for å fjerne svak fisk har vært svært gode og store ressurser er blitt benyttet til dette gjennom store deler av produksjonen. Mange av SWIM-undersøkelsene har vært preget av at det ofte har vært en ikke representativ stor del av den undersøkte fisken som har vært rammet av Parvicapsulose. Gjennomsnittlig SWIM-score har derfor også blitt lavere enn det som er tilfelle for fiskegruppene som helhet. En SWIM-score rundt 0,85 kan allikevel anses som akseptabel tatt i betraktning at dette er på samme nivå som Havforskningsinstituttet tidligere har vist er et snitt for diploid laks på landsbasis. Den store andelen av fisken på lokaliteten som ikke var angrepet av Parvicapsulose har hatt lav dødelighet og svært god fiskevelferd gjennom hele produksjonen. 



Totalt ble det satt ut 470 000 triploid smolt på lokaliteten i perioden 21.-26. november i 2015. Fisken ble satt ut med en snittvekt over 120 gram og alle tre merder var utstyrt med undervannslys og luseskjørt ved utsett.Vinteren 2016 var det en hendelse med dødelighet under en sterk uværsperiode, da fisk skadet seg i fuglenett. Fra mai 2016 har produksjonen på Store Kufjord vært rimelig stabil uten de helt store hendelsene rent velferdsmessig.

Fisken ble slaktet ut i august/september 2017.

Oppsummert  
Det ble gjennomført åtte SMIW-undersøkelser på fisken i sjøfasen. Produksjonen på Store Kufjord har vært velferdsmessig akseptabel. Utsettet var et høstutsett og har vært igjennom to vintre. Begge vinterperiodene har vært preget av høyere utgang av fisk og redusert velferd og totalt sett har den største avgangen vært knyttet til denne årstiden. Totalt sett gikk det ut 22,51 % fisk i løpet av produksjonen. I tillegg ble det aktivt tatt ut 0,07 % svake individer for å bedre velferdssituasjonen til fisken på lokaliteten. Mesteparten av dødeligheten har vært knyttet til hendelser på lokaliteten. Den første vinteren var det et uvær som herjet og mye fisk kom i kontakt med notvegg og fuglenett og utviklet i etterkant sår og døde. Den siste vinteren ble fisken på lokaliteten avluset og da oppstod det også dødelighet i etterkant knyttet til sår grunnet selve håndteringen. Disse to episodene alene har stått for omtrent 15 av de totalt 22,5 % som gikk tapt gjennom produksjonen. Det har ikke vært mange påvisninger av infeksiøs karakter. HSMB preget dødeligheten mot slutten av produksjonen og før dette var det snutesår og vintersår som stod i fokus. Med tanke på at de to dominerende hovedårsakene til dødelighet var rimelig avgrenset i tidsrom, er konklusjonen at mesteparten av fisken på denne lokaliteten hadde god velferd gjennom hele produksjonen. 

De utfordringene som dukket opp blir ikke relatert til fiskens ploiditet og slik sett har dette utsettet vært av samme kvalitet som andre rent diploide utsett i samme område.   

Fisken ble slaktet med en gjennomsnittlig SWIM-score rundt 0,9, noe som indikerer at den slaktede fisken var av normal kvalitet og hadde en god velferdsstatus ved slakting. 



Totalt ble det satt ut 596 567 fisk av triploid type. Disse ble satt ut i perioden 25. juni til 2. juli 2016. Fisken ble satt ut med en snittvekt over 140 gram og alle fire merder ble, som alle øvrige merder på lokaliteten, utstyrt med luseskjørt ved utsett.

Foreløpig oppsummering
Gjennomsnittlig SWIM-score var mellom 0,79 og 0,84. Det var flest forandringer å finne i merd 14, og det var også denne merden som fikk dårligst score. Hovedsakelig virket dette å skyldes munnsår. Det var også på dette punktet at den triploide fisken skilte seg mest fra den diploide fisken. 



Totalt ble det satt ut 581 795 smolt på lokaliteten fordelt på 3 merder; merd 4,6 og 12. All utsatt fisk var av triploid type.

Fisken ble levert i perioden 15.-18. oktober 2017.  I og med at det er en værutsatt lokalitet i en kald region ble det bestemt å få fisken så stor som mulig før utsett. Derfor hadde fisken i merd 4 og 12 200 gram som snittvekt ved utsett mens fisken i merd 6 var 120 gram. 
Ved transport og levering av fisken var det dårlig vær, noe som ga seg utslag i at fisken var stresset da den ankom lokaliteten. Den rotet mye, stimet ikke og hadde mye kontakt med notlinet. Appetitten var imidlertid god. Tenacibaculum ble påvist i slutten av oktober, og i løpet av de påfølgende ukene økte antall sårfisk og svimere betydelig. Mannskapet på lokaliteten gjorde en stor innsats over mange uker med å ta ut svimere, og blant annet ble det benyttet stor avkastnot for å bedre situasjonen. Til tross for intensivt uttak av svimere over flere uker ble det likevel observert store mengder sårfisk. Dette kombinert med fortsatt fallende sjøtemperatur gjorde at det ble bestemt å avlive den resterende fisken. 


Fisken ble destruert i siste halvdel av mars 2018.


Totalt ble det satt ut 1 179 222 smolt på lokaliteten fordelt på 7 merder, hvorav tre merder med triploid fisk. Fisken ble satt ut i mai-august 2017. Alle merder på lokaliteten er utstyrt med luseskjørt ved utsett. 

Foreløpige observasjoner pr august 2018
Velferdsutviklingen til fisken på lokaliteten må kunne karakteriseres som god, men den har variert noe mellom merdene. Det er ingen klar trend per i dag som antyder at den triploide fisken presterer dårligere eller har dårligere helse- og velferdsstatus enn flere av merdene med diploid laks. Med en velferdsscore på 0,84 på merd 15, som er den merden som har hatt størst problemer, så tilsier dette at det på tross av utfordringene knyttet til sommersår og vintersår, så har fisken i merden en god velferdsstatus. 

SWIM-uttak 14. november 2017 Korsnes  
Det ble undersøkt 40 tilfeldige fisk fra hver av merd 7, 8 og 15 (triploid fisk), og merd 11 og 12 (diploid fisk) på Korsnes. Hovedinntrykket etter uttaket er at fisken i M8 så svært fin ut. Denne fisken var fullt på høyde med den diploide fisken i M11 og 12. Fra disse tre merdene var fisken jevn i størrelse, hadde god kondisjon og lite risttap. Fisken i M7 og M15 hadde noe mer risttap.Utenom hud var det finner som fikk mest score, både hos diploid og triploid fisk. Den finnen som så verst ut på fisken, styrte hvilken score som ble gitt. De fleste fikk score 3 på finner pga. splitting av én eller flere finner. Noen få fikk score 4 pga. en finne som nesten var helt borte. Kvalitet på finner og hud hos den triploide og diploide fisken var nokså lik. Det var kun små forskjeller i total fordeling av score hud. Generelt hadde undersøkt fisk svært lite snutesår.   Ved uttaket ble det ikke funnet deformiteter hos den diploide fisken. Det ble funnet 6,67 % med ryggdeformitet og samme innslag av kjevedeformitet (mest underkjeve) blant den triploide fisken.   

SWIM-uttak 3. juli 2017 Korsnes  
Det ble undersøkt 40 tilfeldige fisk fra hver av merd 7 og 8 (triploid fisk), og merd 11 og 12 (diploid fisk) på Korsnes.  Disse hadde stått 1 måned i sjøen ved uttaket.  Ved uttaket ble det funnet lite deformiteter. Det ble ikke funnet noen med deformitet i ryggrad og det var kun to stk. fra M8 som hadde deformitet på overkjeven.  Det ble gitt mest score på finner og hud. Noen få triploidfisk fikk score 4 pga. en finne som nesten var helt borte. De fleste fikk også score 3 på hud ettersom de fleste hadde litt risttap, men ellers så huden fin ut.  Kvalitet på finner og hud hos den triploide og diploide fisken var nokså lik. Videre ble det gitt noe score på munnsår (kun hos triploidfisk), i tillegg til at det var enkelte fisk med litt for kort gjellelokk på ene siden (kan skyldes enten aggresjon på settefiskanlegget eller deformitet, men det at det kun er på ene siden tyder på aggresjon). De med for kort gjellelokk fikk også score på gjeller, ettersom deler av gjellene da er mer eksponert og derfor har fått noe skader.  Totalt tre triploide fisk fikk score på øyne – ingen diploide fisk fikk score. Generelt fine øyne hos undersøkt fisk. 



Totalt ble det satt ut 2 038 203 smolt på lokaliteten fordelt på 13 merder. Det ble plassert triploid laks i totalt 6 merder, hvorav én blandingsmerd med både triploid og diploid fisk på grunn av driftsmessige tilpasninger i settefiskfasen. Totalt ble det satt ut 851 510 laks av triploid type. Alle merder på lokaliteten ble utstyrt med luseskjørt ved utsett. 


I mai 2018 ble det påvist ILA på lokaliteten og fisken slaktes dermed ut.


Foreløpig oppsummert

Velferden til fisken på Lubben har vært god. Vi kan ikke se noen klar forskjell mellom den triploide og den diploide fisken. Fisken kom seg gjennom den første vinteren med lav utgang, uten de helt store velferdsutfordringene og med en SWIM-score på over 0,9 i januar. Vurderingen er at det har vært et godt utsett og at fisken har hatt god velferd. 


Kvalitet
GlobalGAP
Aquaculture Stewardship Council (ASC)

Kravspesifikasjoner fra kunder, internasjonale standarder, våre egne retningslinjer og lover og forskrifter danner grunnlaget for oppdretternes streben etter å levere produkter som tilfredsstiller alle behov og forventninger i våre markeder. Oppdrettere baserer sine kvalitetssystemer på filosofien om kontinuerlig forbedring av både produkt og produksjonsprosess.

I NRS har vi i dag 2 hovedstandarder som vi jobber opp mot og det er GlobalGAP og ASC


The GlobalGAP standard safeguards the production environment and the employees’ working environment. Focus areas are standard food safety based on the principles of risk assessment, environmental protection and good aquaculture procedures that help to minimize production impact on the environment, global criteria for the working environment and employee health, safety and environment. The latter is in addition to the existing local and national social responsibility regulations. Finally, it sets the standard criteria for how fish welfare and health are to be be safeguarded.

GlobalGAP Sertifisering


ASC (Aquaculture Stewardship Counsil)-standarden er en miljøstandard fremforhandlet med WWF i løpet av en de seneste 10 år. Den setter strenge krav til hvordan fisken er produsert og krever dokumentasjon omkring lover og regler, dyremangfold, fiskevelferd, genetisk integritet til ville populasjoner, ansvarlig fôr, kontroll på fiskesykdommer, sosialt ansvarlig måte å produsere fisken, gode naboforhold samt at våre levernadører tilfredstiller kritiske og vesentlige punkter i standarden. ASC-sertifisert fisk er fisk som er produsert på en særdeles ansvarsfull og bærekraftig måte innenfor svært strenge krav. Les mer om ASC og sertifiseringen av våre lokaliteter her:


ASC- lokaliteter

ASC sertifikater