Norway
United Kingdom
Spain
Germany
France
China
Japan

Innen 2050 vil verdens befolkning sannsynligvis være på ni milliarder mennesker, en tredel mer enn ved tusenårsskiftet. Fordi mer enn én milliard mennesker allerede er underernærte, må verden produsere dobbelt så mye mat i 2050 som i 2010 for å dekke behovene. Potensialet for vekst er til vanns, og ikke til lands: Om lag 70 prosent av jordkloden er dekket av vann, men under fem prosent av verdens matproduksjon skjer i havet. Ikke rart vi mener at fremtiden ligger i havet.

Laks er trygg mat

Laks er trygg mat

Generelt sett inneholder fisk de næringsstoffene mennesket trenger i et sunt og variert kosthold og norsk oppdrettslaks er i denne sammenheng vurdert som sunn og trygg mat. Dette er konklusjoner gitt av norske og internasjonale miljøer innenfor rådgivning om kosthold og basert på løpende årlige analyseserier. Laks representerer en god proteinkilde, inneholder en rekke meget viktige vitaminer for vekst og utvikling hos mennesket, mikronæringsstoffer som selen og jod, og har behovsdekkende doser av flerumettede omega-3 fettsyrer som er vitenskapelig bevist å ha gunstig virkning på økt motstand mot hjerte- og karsykdommer hos mennesker. Omega-3 fettsyrene EPA og DHA er også antatt å være viktig for utviklingen av hjernen hos barn.

Som all mat kan også oppdrettsfisk inneholde små mengder uønskede forbindelser. Fiskefôr består blant annet av marint råstoff. Dette råstoffet kan inneholde små mengder av uønskede fremmedstoffer som dioksiner, PCB og tungmetaller. Små restmengder av disse stoffene kan vi finne igjen i fisken. Råstoffet til fôret og fisken er av myndighetene underlagt kontinuerlig overvåkning og testprogrammer på disse stoffene og trenden er at mengdene uønskede stoffer avtar fra år til år gjennom strengere råvarespesifikasjoner og forbedrede renseteknologier. Risikoen for skader av miljøgifter som følge av konsum av oppdrettslaks vurderes som svært liten.

Laks er sunt

Laks er sunt

Verdiene av uønskede stoffer som er funnet i lakseproduktene er veldig lave og ligger langt under både norske og internasjonale grenseverdier for anbefalt daglig konsum. Totalt sett overgår de positive helseeffektene ved å spise fet fisk de negative i så stort monn at Helsedirektoratet anbefaler fet fisk til middag 2-3 ganger per uke i tillegg til konsum av påleggsprodukter. Minimum 200 g av fisken som anbefales spist i uken bær være fet fisk, og oppdrettslaks er et godt alternativ i så måte.

I tillegg til Mattilsynets overvåkingsprogram av fremmedstoffer i fisken gjennomfører NRS tilsvarende målinger på egen fisk.

Antibiotika brukes uhyre sjeldent i norsk oppdrettsnæring og kun i de tilfellene hvor veterinæren finner det helt påkrevet. Som oppdretter er vi pålagt å behandle fisken hvis den blir syk. Oppdrettslaks blir sjelden syk på grunn av gode vaksiner som bidrar til at bruken av antibiotika er minimal i Norge og redusert med 99 % siden 1987. Det er kun godkjente veterinærer som kan diagnostisere sykdom og skrive ut medikamenter til fisk i Norge. Etter en antibiotikakur (eller annen medikamentell behandling) er fisken underlagt en karanteneperiode fastlagt av myndighetene. Det er ikke mulig å slakte eller få eksporttillatelse på fisk som er i karantene.

De årlige testprogrammene som utføres av Mattilsynet og deres laboratorium (NIFES) har aldri funnet rester av legemidler over fastsatte grenseverdier i norsk oppdrettslaks.

Trygt fiskefor

Trygt fiskefor

Fiskefôret som laksen får er tilpasset de behov den har i de ulike livsfaser den gjennomlever. Råvarene til fôret kjøpes inn etter strenge spesifikasjonskrav når det gjelder næringsinnhold og uønskede fremmedstoffer. Som oppdretter vet vi til enhver tid hva fôret fisken har fått inneholder og opprinnelsen til de råvarene fôret er produsert av. Fôrets innhold blir jevnlig kontrollert, også av myndighetene.

Formål
Klubben - Pollen
Ytre Lavollsfjord
Finnvika
Kokelv
Lille Kvalfjord
Store Kufjord
Ytre Jøvika

Grønne konsesjoner har som formål å redusere miljøutfordringene med rømming av oppdrettsfisk og spredning av lakselus. De grønne konsesjonene skal stimulere til å realisere nye teknologiske løsninger eller driftsmåter som legger til rette for å redusere miljøutfordringene med rømming av oppdrettsfisk og spredning av lakselus. Det følger også strengere lakseluskrav med konsesjonene gjennom at det skal være færre enn 0,25 voksene hunnlus og at denne grensen skal holdes med bruk av maksimalt 3 medikamentelle behandlinger mot lakselus per produksjonssyklus.

Det følger spesifikke vilkår til de grønne tiltalelsene. For NRS er det blant annet skal brukes smolt over 100 gram,  luseskjørt, rensefisk, nottype og steril/ triploid fisk. Med triploid fisk mens fisk som har et kromosomsett mer enn diploid fisk som er normalt og fisken er da steril. Triploidisering er en akseptert, og foreløpig også den eneste praktisk tilgjengelige metoden for å sterilisere oppdrettsfisk.

Den aktuelle fisken ble sjøsatt på lokaliteten Klubben på yttersiden av Sørøya i Finnmark sent på forvinteren i 2014. Fisken ble slaktet ut i september 2016.


Den triploide fisken ble satt i sjøen sammen med en referansemerd med diploid fisk og disse to merdene ble fulgt. Det var kun tre merder som ble satt ut på denne lokaliteten. Merd 3 var den triploide merden, merd 2 var den diploide referansemerden mens den siste merden også bestod av diploid fisk som ikke ble undersøkt nærmere i henhold til SWIM. Selve produksjonen var ikke optimal, da denne 0-åringen ble satt ut på lokaliteten Klubben sent og på fallende sjøtemperaturer. I tillegg var det slik at merd 1 som ble satt ut tidligere på Klubben fikk et utbrudd av tenacibaculose som førte til svært høy dødelighet. Dette ga et forøket smittepress på de to merdene som var med i prosjektet.Snutesårene gikk etter hvert over i rene vintersårtilstander hvor bakterien Moritella viscosa var det dominerende funnet. Dette forsvant utover vinteren men forårsaket en relativt høy utgang. Da våren kom med høyere vanntemperaturer, gikk sårtilstanden gradvis over og dødeligheten nærmet seg normalen før fisken ble flyttet til lokaliteten Pollen. Etter flyttingen til lokaliteten Pollen presterte samtlige merder godt. Dødeligheten på lokalitetsnivå lå på 44,30 % i perioden fisken stod på lokaliteten Klubben. I løpet av de 15 månedene fisken stod på Pollen ble den totale dødeligheten 3,01 %. Det ble i løpet av produksjonstiden på Pollen ikke konstatert noe utbrudd av smittsom sykdom.


Det ble gjennomført totalt 8 SWIM-uttak i perioden fra utsett på Klubben til slakting av den siste merden på Pollen. Totalt ble 1200 fisk undersøkt. Gjennom hele denne perioden har SWIM-score ligget mellom 0,8 og 1,0.Velferden til fisken har variert gjennom produksjonen. Sår av forskjellig typer førte til høy utgang og redusert velferdsscore. Det så imidlertid ut til at den triploide fisken taklet situasjonen første vinter på lik måte som den diploide. Dette selv om den var satt ut senere enn de to diploide merdene og var av klart mindre størrelse ved utsett. Etter ankomst på lokaliteten Pollen måtte all fisk, inkludert den triploide, gjennom flere håndteringsoperasjoner. Fisken måtte blant annet avluses flere ganger. Gjennom alle disse stress-relaterte operasjonene viste den triploide fisken at den hadde den samme kapasiteten til å takle disse utfordringene som den diploide.


Det har gjennom hele produksjonen vært svært liten forskjell i total velferdsscore mellom den triploide fisken og den diploide referansefisken. Det har vært forskjeller innenfor bestemte parameter og her er innslaget av deformiteter i kjevepartiet den parameteren som har skilt den triploide mest fra den diploide. Dette uten at total velferdsscore har blitt påvirket i nevneverdig grad. Tallene viser også at det ved flere uttak har vært mer skottelus og lakselus å finne på den triploide fisken enn på den diploide under oppholdet på Pollen. Det kan ut fra erfaringer så langt se ut som om den triploide fisken går noe dypere enn den diploide og slik sett er mer utsatt for påslag av skottelus. I tillegg gjør atferden til den triploide laksen den vanskeligere å fôre siden den ofte står svært dypt i merdene, ofte under luseskjørtene.

Uttak gjort av MarinHelse og SWIM vurdering utført Havforskningsinstituttet


YTRE LAVOLLSFJORD

Delrapport 1 – 25.08.2014

Dette er første rapport fra oppfølgingen av triploid fisk satt ut på lokaliteten Ytre Lavollsfjord i Troms fylke. Fisken ble satt i sjøen den 18. juli 2014. Det aktuelle utsettet utgjorde kun knappe 40 000 fisk og hadde ved utsett en snittvekt på 108 gram. 

Fiske ble undersøkt på vanlig måte og ingen tegn til avvik fra det normale kunne konstateres. Det var ingen spesielle ytre eller indre forandringer som ble konstatert og fisken ble dokumentert å være i smoltvinduet ved besøket.

Delrapport 2

Uttak 10.11.2014

Det lyktes oss da ikke å ta ut mer enn 50 fisk fra hver av de to merdene som var plukket ut. Dette dels på grunn av dårlig vær, men også på grunn av at fisken stod svært dypt i merdene. Det ble ved dette besøket konstatert et innslag av kjevedeformiteter på 8 % av den triploide fisken.

SWIM-vurderinger:

Det ble undersøkt 50 fisk per ploidi. Gjennomsnittsvekten for den triploide fisken var 656 gram og 204 gram for den diploide. Den diploide fisken (score 0,5) hadde mye lavere SWIM score enn den triploide (score 0,8) ved dette uttaket. Dette skyldes at det var mye fisk med lav kondisjonsfaktor i den diploide gruppen. 40 % av den diploide fisken hadde kondisjonsfaktor under 0,9, mens 2 % av den triploide fisken hadde dette. Åpne sår ble kun observert hos den diploide fisken (8%), ellers var skinnskadene hovedsakelig skjelltap.

Delrapport 3

Uttak 03.03. 2015

Det ble under besøket tatt ut 100 fisk  fra diploide referansemerden. I merd som har den triploide fisken fikk etter flere timers forsøk kun tatt ut 50 fisk. Det mest iøyenfallende funnet under dagens besøk var de tidligere observerte kjevedeformitetene som ved denne runden hadde utviklet seg ytterligere. Et noe overraskende tilleggsfunn var at det i referansemerden ble konstatert et innslag av ryggradsdeformiteter hvor det så ut til at ryggraden var sammentrykt i bakre tredjedel av fisken. Det var 13 % innslag av dette avviket på de 50 individene som ble undersøkt.

SWIM-vurderinger:

Det ble undersøkt 100 diploide og 50 triploide fisk. Gjennomsnittsvekten var 1053 gram for den triploide fisken og 518 gram for den diploide. Fiskegruppen hadde lik SWIM score (begge score 0,9). Det som gav redusert score var sår i kjeven, lav kondisjonsfaktor, finneskader, skinnskader og kjevedeformasjoner. Den diploide gruppen hadde mest fisk med lav kondisjonsfaktor og skinnskader, mens den triploide gruppen hadde mest fisk med finneskader og underkjevedeformasjoner. 4 % av den diploide fisken hadde kondisjonsfaktor under 0,9, mens 2 % av triploidene hadde dette. 9 % av den diploide fisken hadde sår, mens 8 % av den triploide fisken hadde dette. Ingen av de diploide fiskene hadde underkjevedeformasjoner, mens 24 % av triploidene hadde dette. 12 % av triploidene hadde tydelig deformert underkjeve, og 2% hadde sterkt deformert underkjeve.

Delrapport 4

Uttak 11. september 2015.

Siden forrige utta hadde fisken vært igjennom en god vekstfase. Dødeligheten var lav på begge merder. Det ble tidligere på høsten rapportert om at man hadde sett fisk med underkjevedeformiteter på kameraet som benyttes under fôring.

I merden med den triploide fisken var det tydelig ut fra registreringene at andelen fisk med underkjevdeformiteter hadde økt samtidig som alvorlighetsgraden også var større enn ved tidligere uttak. Dette indikerer altså at tilstanden ble forverret i denne perioden med hurtig vekst. Det ble registrert underkjevedeformiteter på 58 % av fiskene og hele 34 % av disse hadde grad 4, sterk eller ekstrem deformitet av underkjeven.

Kommentar: Det vurderes som sannsynlig at årsak til deformiteter skyldes at fisken ikke hadde fått fosforanriket fôr i settefiskfasen.

SWIM-vurderinger

Det ble undersøkt 100 diploide (2051 gram) og 100 triploide (2378 gram) fisk. Den diploide (score 0,8) gruppen hadde bedre SWIM score enn den triploide (score 0,7). Det som gav redusert score hos den triploide fisken var individer med lav kondisjonsfaktor, finneskader, skinnskader og underkjevedeformasjoner. 29 % av den triploide fisken hadde kondisjonsfaktor under 0,9, mens 3 % av den diploide fisken hadde dette. Ingen av de diploide fiskene hadde underkjevedeformasjoner, mens hos den triploide fisken var det 14 % fisk med tydelig deformert underkjeve og 34 % med sterkt deformert underkjeve.

Delrapporter fra oppfølgingen av triploid fisk etter at fisken ble satt ut på lokaliteten Finnvika. Lokaliteten tilhører Nord Senja Laks AS et selskap eid av Norway Royal Salmon (NRS).
Totalt ble det satt ut 905 920 smolt på lokaliteten. Fisken stammet fra tre smoltprodusenter. All smolt ble levert i perioden 31. august til 18. oktober 2016 og hadde en gjennomsnittlig snittvekt ved utsett på 121 gram.
Utsettsperioden på sjølokaliteten Finnvika gikk uten nevneverdige episoder og merdbildene var positive, og det var god appetitt umiddelbart etter utsett. Den smolten som ble levert var av god og jevn kvalitet, og den totale utgangen etter de fire første ukene på samtlige seks merder ble 0,86%. 

SWIM-uttak 29. september 2016, Finnvika
Det ble undersøkt 40 tilfeldige fisk fra to merder. Disse hadde da stått en måned i sjøen etter utsett. Det var stor variasjon i fiskegruppen, både i størrelse og kondisjon på fisken. Det var gjennomgående lav kondisjon på den undersøkte fisken, noe som påvirket SWIM-scoren betydelig. Det er ikke usannsynlig at man med avkastet ikke klarte å få opp representativ fisk slik at fiskens kondisjonsfaktor i uttaksgruppen var lavere enn det den er i realiteten. Ellers var det mye skottelus på fiskegruppene. Dette gjorde at SWIM-scoren ble betydelig påvirket. Det var lite kjevedeformiteter, men noe innslag av ryggdeformiteter ble registrert. Det ble kun funnet én fisk totalt med en mindre deformitet i overkjeven. I M2 hadde én fisk (2,5 %) deformitet i ryggraden, mens i M1 var det fem stk. (12,5 %) som hadde det. Det samme bildet ble sett blant dødfisken på besøksdagen – det var noe innslag av deformitet i ryggrad, men ingen kjevedeformiteter.
Under uttaket ble det gitt mest score på finner og hud. Den finnen som så verst ut på fisken, styrte hvilken score som ble gitt. Det var som regel ryggfinnene som gav mest score, men innimellom også brystfinnene. De fleste fikk score 3 på finner pga. splitting av ryggfinnen. Kun enkelte fikk score 4 pga. finner som nesten var helt borte. De fleste fikk også score 3 på hud, ettersom nesten samtlige hadde litt risttap, men ellers så huden fin ut.
Én fisk fikk score 5 på øyne pga. tosidig katarakt. Det ble sett ensidig katarakt hos én fisk til, men dette kommer ikke med ettersom kun tosidig katarakt gir score. Det var generelt fine øyne hos fisken.

SWIM-Uttak 2. november 2016, Finnvika
Av deformiteter ble det kun funnet én fisk totalt med mindre deformitet i overkjeven (denne ble funnet i M3). Under uttaket ble det gitt mest score på finner og hud. Det var som regel ryggfinnene som gav mest score, men også brystfinnene. De fleste fikk score 3 på finner pga. splitting av ryggfinnen. Kun to stk. fra M3 fikk score 4 pga. ryggfinne som i stor grad var borte. Det var generelt langt bedre finner på denne fisken enn på fisken i M1 og 2. Fisken fra M3 og 4 og som fikk score 3 på finner, hadde mindre skade på finnene enn fisken fra M1 og 2 som fikk samme score. De fleste fikk også score 3 på hud, ettersom de fleste hadde litt risttap, men ellers så huden fin ut.
Videre ble det gitt en del score på munnsår, særlig i M3, i tillegg til at det var én fisk med litt for kort gjellelokk på ene siden. I M3 fikk 37,5 % av fisken score på mindre munnsår, mens i M4 fikk 15 % score på dette.


Delrapporter fra oppfølgingen av triploid fisk etter at fisken ble satt ut på lokaliteten Kokelv i Vest-Finnmark. Lokaliteten tilhører NRS Finnmark.


Totalt ble det satt ut 942 068 smolt på lokaliteten og av disse var 754 680 fisk av triploid type. Merd 5 er av diploid type og blir derfor benyttet som referansemerd i oppfølgingen. Fisk i merd 3, 4 og 6 er av triploid type og følges i prosjektet.
Selve utsettet på sjølokaliteten Kokelv ble forsinket grunnet manglende godkjenning for utsett av triploid fisk fra Mattilsynet. Dette førte til at den triploide fisken måtte holdes lengre i settefiskanlegget i forhold til plan. Det ble tatt ut smolt-tester av fisken ved planlagt utsett, som viste gode verdier og som konkluderte med at fisken var klar for sjøvann. På tross av dette oppstod akutt dødelighet få timer etter overføring sjø på to laster. Undersøkelser gjennomført av fiskehelsetjenesten og en gjennomgang av funn og data knyttet til utsettet sammen med Havforskningsinstituttet konkluderte med at deler av fisken var gått inn i en desmoltifisering. På bakgrunn av de rådende merdbildene fra disse to lastene og vurdert  den forventede utviklingen knyttet til disse to merdene ble det bestemt å ta ut denne fisken og føre den til destruksjon. På bakgrunn av den usikkerheten som ble knyttet til hele denne produksjonen som også bestod av to ytterligere merder med triploid smolt fra samme smoltleverandør,  ble det bestemt at disse ikke var egnet til videre oppfølging i prosjektet. 
SWIM-uttak, Kokelv 29. august 2016SWIM-uttaket bestod av totalt 120 fisk fordelt på tre merder med triploid fisk, merd 3, 4 og 6. Uttaket er gjort en måned etter utsett. Det ble ikke utført noe SWIM-uttak på referansemerden (diploid fisk), ettersom denne gruppa ikke var satt ut på tidspunktet uttaket ble gjennomført.I samtlige enheter finner vi lite innslag av kjevedeformitet, av de 140 undersøkte individene ble det registrert fire individer med kjevedeformitet grad 2, og ett individ med grad 3. Forekomsten var høyest i merd 6, og ingen ble registrert i merd 4.
SWIM-uttak, Kokelv 23. november 2016SWIM-uttaket bestod av totalt 160 fisk fordelt på tre merder med triploid fisk, og en merd med diploid fisk, merd 5. Merd 5 vil bli benyttet som en referansemerd i velferdsoppfølgingen frem mot slakt.Ved dette uttaket var det fiskens fasong og kondisjonsfaktor som trakk mest ned. Det var et forholdsmessig høyt innslag av fisk med redusert kondisjonsfaktor og dette gjorde at den totale SWIM-scoren ble mellom 0,70-0,81 på de fire merdene. Den diploide fisken var i noe bedre hold enn de øvrige med 1,18 i gjennomsnittlig kondisjonsfaktor mens den laveste triploide merden hadde 1,09 i verdi. Det var en del anmerkninger på finnekvalitet og hudkvalitet ved dette uttaket. 


Delrapporter fra oppfølgingen av triploid fisk etter at fisken ble satt ut på lokaliteten Lille Kvalfjord i Vest-Finnmark sommeren 2016. Lokaliteten tilhører NRS Finnmark.

Totalt ble det satt ut 767 080 smolt på lokaliteten og samtlige var av triploid type. All smolt ble levert i perioden 27. juli til 27. august og hadde en total snittvekt ved utsett på 119 gram.

SWIM-uttak 24. august 2016, Lille Kvalfjord
Uttak av høstutsatt triploid fisk (H16) ble gjort i henhold til SWIM 1.1. Det ble gjort uttak på 80 fisk, fordelt på to merder (40 fisk per merd).

Merd 2
Gjennomsnittsvekten var 121,1 ± 25,3 gram og fisken hadde i snitt en kondisjonsfaktor på 1,1 ± 0,1. Det ble ikke funnet en fisk med under- eller overkjevedeformiteter, og kun en fisk ble registrert med gjellelokkforkortelse. Kun 1 av 40 fisk hadde hudforandringer, da grad 2. Det ble sett noe finneforandringer, men ikke unormalt mye. 20 % av fisken hadde grad 2 av finneforandringer. Det var kun forandringer på ryggfinnene. 7,5 % hadde forandringer av grad 3. Fisken hadde en gjennomsnittlig SWIM-score på 0,97.

Merd 3
Gjennomsnittsvekten var 119,1 ± 20 gram og fisken hadde i snitt en kondisjonsfaktor på 1,16 ± 0,1. Det ble ikke registrert noen fisk med kjevedeformiteter eller gjellelokkforkortelser. Én fisk hadde hudforandringer grad 2 (sår) og to fisk hadde grad 3 (risttap og oppskraping). Om lag 50 % av fisken hadde ryggfinneforandringer som tilsvarte grad 2, mens 5 % av fisken hadde større ryggfinneskader, grad 3. Fisken hadde en gjennomsnittlig SWIM-score på 0,95.
SWIM-uttak 28. september 2016, Lille Kvalfjord
Uttak av høstutsatt triploid fisk ble gjort i henhold til SWIM 1.1. Det ble gjort uttak på 80 fisk (fordelt på merd 7 og 8).

Merd 7
Gjennomsnittsvekten var 189,7 ± 33,1 gram og fisken hadde i snitt en kondisjonsfaktor på 1,03 ± 0,1. Det ble ikke funnet fisk med underkjeve- eller overkjevedeformiteter, men gjellelokkforkortelse forekom på 35 % av fisken (hvorav 12,5 % var grad 2 og 22,5 % grad 3). Hudhelsen til fisken var veldig god og det ble ikke funnet noen fisk med hudforandringer. Finneforandringer forekommer hos 55 % av fisken (da fordelt mellom grad 2 og 3). Én fisk hadde finneforandringer grad 4. Fisken hadde en gjennomsnittlig SWIM-score på 0,89.

Merd 8
Gjennomsnittsvekten var 183,5 ± 45 gram og fisken hadde i snitt en kondisjonsfaktor på 1,1 ± 0,22. Det ble registrert tre fisk (7,5 %) med underkjevedeformitet, da grad 2. Gjellelokkforkortelser forekom hos 25 % av fisken, der flesteparten hadde grad 2. Finneforandringer forekom hos 60 % av fisken, fordelt mellom grad 2 og 3. Fisken hadde en gjennomsnittlig SWIM-score på 0,92.


Delrapport fra oppfølgingen av triploid fisk etter at fisken ble satt ut på lokaliteten Store Kufjord i Finnmark tilhørende Norway Royal Salmon (NRS).

Totalt ble det satt ut 470 000 triploid smolt på lokaliteten i perioden 21.-26. november i 2015. Fisken ble satt ut med en snittvekt over 120 gram og alle tre merder var utstyrt med undervannslys og luseskjørt ved utsett.
Vinteren var det hendelse med dødelighet under en sterk uværsperiode, da fisk skadet seg i fuglenett. Fra mai måned 2016 og frem til i dag har produksjonen på Store Kufjord vært rimelig stabil uten de helt store hendelsene rent velferdsmessig.
Mai måned hadde ennå noen etterdønninger knyttet til vintersår etter en storm i mars måned, men etter mai måned stabiliserte dødeligheten seg rundt 0,5 % utgang på lokalitetsnivå per måned. Ingen av merdene har skilt seg noe særlig ut og utviklingen har vært jevn gjennom hele 2016.

SWIM-uttak, Store Kufjord 18. juli 2016
Uttak av høstutsatt triploid fisk (H15) ble gjort henhold til SWIM 1.1. Det ble gjort uttak på 200 fisk, fordelt på to merder). 

Merd 2
Gjennomsnittsvekten for fisken i merden var 732 ± 292 gram og fisken hadde i snitt en kondisjonsfaktor på 1,15 ± 0,14,5. Underkjevedeformiteter forekom hos 5 % , der to fisk hadde grad 4. Overkjevedeformiteter forekom hos én fisk. Arrvev forekom hos 11 % av fisken (grad 2), skraper/risttap hos 8 % (grad 3) og åpne sår hos 2 % (grad 4-7). I merd hadde 43 % av fisken perfekte finner, mens 56 % av fisken hadde finneslitasje jevnt fordelt mellom grad 2 og 3. Ryggradsdeformasjon forekom hos 13 % av fisken. Gjennomsnittlig SWIM 1.1-score for hele merden var 0,91.

Merd 4
Gjennomsnittsvekten på fisken var 626 ± 236 gram. Vi ser på standardavviket at det er stor variasjon i størrelsen på fisken. Kondisjonsfaktoren til fisken er 1,15 ± 0,13. Underkjevedeformiteter forekom hos 10 % av fisken, der grad 2 forekom hos seks individer, grad 3 hos tre og grad 4 hos én fisk. Overkjevedeformiteter forekom hos 2 % av fisken. Arrvev forekom hos 9 % av fisken (grad 2), skraper/risttap hos 5 % (grad 3) og åpne sår hos 3 % (grad 4-7). Deformiteter på ryggraden er  3 % grad 3. Gjennomsnittlig SWIM 1.1-score for hele merden var 0,90.

SWIM-uttak, Store Kufjord 19. oktober 2016
Uttak av høstutsatt triploid fisk (H15) ble gjort henhold til SWIM 1.1. Det ble gjort uttak på 40 fisk  fordelt på to merder. Siden forrige uttak er lokaliteten splittet. 

Merd 15 (2)
Gjennomsnittsvekten for fisken i merden var 2217,2 ± 572 gram. Fisken var av svært godt hold, med en gjennomsnittlig kondisjonsfaktor på 1,26 ± 0,1. Ingen av fiskene hadde lytefrie finner. 72,5 % hadde finneforandringer grad 2, mens 27,5 % hadde grad 3. Det ble funnet gjellelokkforkortelser på 5 % av fisken, fordelt på grad 2 og 3. Det ble funnet 15 % innslag av underkjevedeformitet på fisken og 15 % innslag av munnsår, grad 2. Gjennomsnittlig SWIM 1.1-score for hele merden var 0,93.

Merd 7 (4)
Gjennomsnittsvekten på fisken var 2110,6 ± 508 gram. Kondisjonsfaktoren var 1,27 ± 0,1. Finneslitasje grad 2 dominerer med 55 %, etterfulgt av grad 3 med 30 % og grad 4 med 7,5 %. 8 % av fisken ble registrert med helt kurante finner. Hudhelsen til fisken er generelt veldig god. Gjellelokkforkortelse forekom hos 25 % av fisken. Underkjevedeformitet forekom hos 10 % av fisken, mens ryggradsdeformitet forekom hos én fisk, altså 2,5 %. Gjennomsnittlig SWIM 1.1-score for hele merden var 0,92.

Oppsummering
Det er veldig mye fin triploid fisk på lokaliteten. De vokser godt, har god hudhelse og relativt få deformiteter. Dette, kombinert av den lave mengden lus på fisken, gjør at SWIM-scoren blir god. Det ble registrert mindre ryggradsdeformiteter enn tidligere, men en økt prevalens av underkjevedeformitet (10-15 %).


Delrapport fra oppfølgingen av triploid fisk etter at fisken ble satt ut på lokaliteten Ytre Jøvika  i Troms. 

Lokaliteten tilhører Wilsgård Fiskeoppdrett AS (WF) og fisken er en samlokalisering mellom WF og Nor Seafood (NS).
Totalt ble det satt ut 596 567 fisk av triploid type. Disse ble satt ut i perioden 25. juni til 2. juli. Fisken ble satt ut med en snittvekt over 140 gram og alle fire merder ble, som alle øvrige merder på lokaliteten, utstyrt med luseskjørt ved utsett.

SWIM-uttak, Ytre Jøvika 3. november 2016
Gjennomføringen var lagt opp etter de siste endringer som ble fastlagt i forhold til oppfølgingen av prosjektet triploid laks for 2016 i samarbeid med Havforskningsinstituttet. Det ble tatt ut SWIM-registreringer fra totalt 7 merder. Fire triploide merder samt 3 kontrollmerder med diploid fisk. Det ble undersøkt 40 fisk fra hver av de 7 merdene, totalt 280 individer. Disse ble undersøkt i tråd med SWIM 1.1. 
Det mest iøynefallende funnet ved undersøkelsen var hudforandringene knyttet til risttap og små blødninger og sår i huden. Mye av disse forandringene knytter fiskehelsetjenesten opp til innslaget av skottelus på lokaliteten. Antall skottelus har økt gradvis utover høsten og forårsaket økt hoppeaktivitet i merdene. Det var gjennomgående noe dårligere score på hudkvalitet på den triploide fisken sammenlignet med den diploide, noe fiskehelsetjenesten antar har sammenheng med at den triploide fisken har et høyere innslag av skottelus enn den diploide. Mye av årsaken til dette antar fiskehelsetjenesten henger sammen med at triploid laks i stor grad går dypere i sjøen enn diploid laks. 
Utover dette var det et innslag av kjevedeformiteter på den triploide laksen. Her var det i tillegg til underkjevedeformiteter også overkjevedeformiteter. Det er ikke like vanlig å finne lett forkortede overkjever på triploid laks som underkjevedeformiteter, men på denne triploide fisken har dette blitt konstatert.


Kvalitet
GlobalGAP
Aquaculture Stewardship Council (ASC)

Kravspesifikasjoner fra kunder, internasjonale standarder, våre egne retningslinjer og lover og forskrifter danner grunnlaget for oppdretternes streben etter å levere produkter som tilfredsstiller alle behov og forventninger i våre markeder. Oppdrettere baserer sine kvalitetssystemer på filosofien om kontinuerlig forbedring av både produkt og produksjonsprosess.

I NRS har vi i dag 2 hovedstandarder som vi jobber opp mot og det er GlobalGAP og ASC


The GlobalGAP standard safeguards the production environment and the employees’ working environment. Focus areas are standard food safety based on the principles of risk assessment, environmental protection and good aquaculture procedures that help to minimize production impact on the environment, global criteria for the working environment and employee health, safety and environment. The latter is in addition to the existing local and national social responsibility regulations. Finally, it sets the standard criteria for how fish welfare and health are to be be safeguarded.

GlobalGAP Sertifisering


ASC (Aquaculture Stewardship Counsil)-standarden er en miljøstandard fremforhandlet med WWF i løpet av en de seneste 10 år. Den setter strenge krav til hvordan fisken er produsert og krever dokumentasjon omkring lover og regler, dyremangfold, fiskevelferd, genetisk integritet til ville populasjoner, ansvarlig fôr, kontroll på fiskesykdommer, sosialt ansvarlig måte å produsere fisken, gode naboforhold samt at våre levernadører tilfredstiller kritiske og vesentlige punkter i standarden. ASC-sertifisert fisk er fisk som er produsert på en særdeles ansvarsfull og bærekraftig måte innenfor svært strenge krav. Les mer om ASC og sertifiseringen av våre lokaliteter her:


ASC- lokaliteter

ASC sertifikater